LA OM PRAKSIS: «Før vi fikk laget gode rutiner, brukte vi tiltak vi til vanlig bruker mot ulike ordensproblemer, herunder bortvisning og bortkjøring. Da vi erfarte at slik tilnærming ikke var hensiktsmessig, la vi om praksis,» skriver visepolitimesteren i Oslo. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix
LA OM PRAKSIS: «Før vi fikk laget gode rutiner, brukte vi tiltak vi til vanlig bruker mot ulike ordensproblemer, herunder bortvisning og bortkjøring. Da vi erfarte at slik tilnærming ikke var hensiktsmessig, la vi om praksis,» skriver visepolitimesteren i Oslo. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpixVis mer

Politiets dilemmaer

Vi må ærlig innrømme at vi undervurderte antall tilreisende bostedsløse, utfordringene det skapte - og forventningene til at politiet skulle løse dette.

Den siste tida har det vært en del oppslag om politiets behandling av romfolk. Det fortelles at politiet «dumper romfolk på ukjent sted utenfor byen», og at vi vil behandle romfolk på linje med fotballpøbler og fulle russ.

Bakgrunnen er at Spesialenheten for politisaker nylig offentliggjorde sin beslutning i fire saker hvor romfolk, med bistand fra Folk er Folk, hadde anmeldt politiet for «urettmessig bortvisning», «usaklig forskjellsbehandling», «utilbørlig opptreden» i forbindelse med bortkjøring og fratakelse av gjenstander.

Spesialenheten henla sakene fordi de ikke fant bevis for at politiet hadde gjort noe straffbart. I tre av sakene var de likevel kritisk til vår handlemåte - i hovedsak manglende loggføring av tiltak, men også til politiets praksis med bortkjøring.

Kritikken var berettiget. Da vi ble kjent med episodene i fjor, laget vi umiddelbart rutiner for disse situasjonene. Forholdene stammer fra våren 2012, og anmeldt i juni. Spesialenhetens vedtak kom i januar 2013. Vi laget rutiner og endret praksis i juli 2012, et halvt år før Spesialenhetens kritikk, og vi kjenner ikke til nye klager eller anmeldelser etter dette.

Det er betimelig å spørre hvorfor politiet hadde en uheldig praksis. Vi må ærlig innrømme at vi undervurderte antall tilreisende bostedsløse denne våren, utfordringene det skapte - og forventningen publikum og politikere hadde til at politiet skulle løse dette. Før vi fikk laget gode rutiner, brukte vi tiltak vi til vanlig bruker mot ulike ordensproblemer, herunder bortvisning og bortkjøring. Da vi erfarte at slik tilnærming ikke var hensiktsmessig, la vi om praksis. Årsaken til at tiltak ikke alltid ble loggført, var ikke at vi ønsket å skjule noe - men at vi prioriterte å løse oppdragene framfor å loggføre dem. Det kan være omfattende å loggføre tiltak mot mange, særlig når operasjonssentralen har hendene fulle med andre oppdrag.

Medieoppslag viser et behov for en kort redegjørelse om grunnlaget for politiets ulike inngrep. Grovt sett har politiet to hovedoppgaver: Kriminalitetsbekjempelse og opprettholdelse av ro og orden. Tiltak i forbindelse med det første er regulert i straffeprosessloven, herunder pågripelse, ransaking og beslag. En forutsetning er en konkret mistanke om straffbar handling.

Opprettholdelse av ro og orden er hovedsakelig regulert i politiloven, som beskriver en rekke tiltak politiet kan iverksette. Mest brukt er anholdelse, visitasjon og bortvisning, men også bortkjøring og innbringelse er jevnlig brukt. Disse krever ikke at det er begått en straffbar handling. Det er tilstrekkelig at tiltaket er nødvendig for å stanse eller avverge en ordensforstyrrelse, fare eller lovbrudd. Politiloven § 6 sier at politiet ikke skal bruke kraftigere virkemidler enn nødvendig for å løse situasjonen, og at tiltaket skal være forsvarlig. I praksis kan dette bety at politiet forsøker med en advarsel eller bortvisning før vi tyr til f.eks. innbringelse.

Det er vel kjent at mange romfolk har en vanskelig livssituasjon. Når politiet griper inn overfor disse menneskene er det forståelig at noen reagerer.

På den annen side har de mange hundre tilreisende bostedsløse utgjort et ordensproblem. Politiet har mottatt et stort antall klager fra naboer, publikum og næringsdrivende. Det meldes om at de fortrenger andre fra parker og andre steder, forsøpling, svært uhygieniske forhold og avføring i busker og portrom i folks bomiljøer, pågående tigging, og mistanke om mange tyverier.

Politiloven slår fast at vi har plikt til å gripe inn for å ivareta ro og orden, lovlig ferdsel og for å «beskytte fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet». Når en kiosk melder at 30-40 personer samles utenfor og skremmer kunder og truer ansatte, skal vi foreta oss noe.

Mye av det vi får melding om, er straffbart. Foruten tyverier, er også forsøpling, pågående tigging og å gjøre fra seg på offentlig sted, straffbart. Å sove utendørs på offentlig sted er også ulovlig i de fleste tilfeller. I Oslos politivedtekter står det uttrykkelig at det er forbudt å overnatte i grøntområder, men også andre steder er det ulovlig uten grunneiers samtykke. Dette er ukjent for mange, og vi har foreslått en endring i politivedtektene som klargjør dette i en bestemmelse. Det er altså ikke snakk om en ny lov.

Politiet er fullt klar over at bostedsløse har et dårligere utgangspunkt enn andre for å overholde samfunnets regler, men tilreisende må likevel følge norsk lov. Vi kan ikke la være å håndheve loven fordi de er i en vanskelig situasjon. Politikere og publikum har gjentatte ganger gitt uttrykk for at politiet må gjøre noe med det som betegnes som uakseptable forhold og bruke våre lovhjemler fullt ut.

Følg oss på Twitter

Litt forenklet har politiet tre valg:

• Vi kan bruke minimalt med ressurser på dette. Da vil trolig problemene øke, og stride mot publikums og politikeres forventninger.

• Vi kan kjøre en hard linje med pågripelse og bøter for ethvert straffbart forhold. Det vil kreve svært mye ressurser, og gå ut over andre viktige oppgaver.

• Det tredje alternativ, som er det vi forsøker, er å finne en balanse mellom disse ytterpunktene. Vi skal gripe inn overfor det som er uakseptabelt - på en skånsom måte. Derfor står det i våre rutiner at målet er å forebygge og stanse ulovligheter, framfor straff. Politiet skal informere om regler før vi griper inn. Statsborgerskap og etnisitet er ikke relevant for om vi skal gripe inn.

Utfordringene som følger med tilreisende bostedsløse er etter vårt syn hovedsakelig sosial- og utlendingspolitiske utfordringer. De bør først og fremst løses med virkemidler fra disse arenaene, og i langt mindre grad ved bruk av politiet. Vi skulle helst brukt mer av ressursene våre på oppgaver som forebygging, etterforskning av alvorlig kriminalitet, og beredskap. De vanskelige avveiingene mellom ulike hensyn bør primært politikerne gjøre. Vi må gjøre jobben vi er satt til - selv om det til tider er vanskelig. Jeg vil oppfordre folk til å lese avgjørelsene fra Spesialenheten. De gir et godt bilde av politiets muligheter og begrensninger.

ARTIKKELFORFATTER: Roger Andresen, visepolitimester ved Oslo politidistrikt
ARTIKKELFORFATTER: Roger Andresen, visepolitimester ved Oslo politidistrikt Vis mer