FENGSLING: Tenk deg følgende: På fredag ettermiddag banker politiet på døren din. De ber deg følge med. Det vil si, du MÅ følge med. Har ikke noe valg. Så bærer det i politiets «Maja» inn til det lokale kammeret. Det kalles inkvirering. Kroppslig undersøkelse. Personalia blir opptatt. Og så: Gjennom et sinnrikt system av ganger, dører osv. føres du inn i celleavdelingen og låst inn.
Låst inn i en betongbunker som kanskje måler 4 x 3 meter. Det eneste «organiske» materialet som finnes er en gummimatte som ligger som dekke på betongbrisken. Det er ikke vinduer i cella. I gulvet finnes et hull som du kan gjøre ditt fornødne i. Og der sitter du. Prøv å få snakke med en advokat! «Har ikke tid nå! Du får vente.» Og tiden går. Men den flyr ikke. Ingen advokatkontakt i løpet av denne fredagen.
Det blir natt. Det blir dag. Det blir natt igjen. Det blir dag. Og natt. Og så: Mandag morgen. Skramling med nøkler. «Hei! Du skal i avhør!». «Ja, men kan jeg få tatt en dusj først?». «Har ikke tid nå!». Og så: Avhør. «Kjenner du strl. § 59.2 ledd? Du får rabatt hvis du tilstår…». «Jeg vil gjerne snakke med en advokat!». «Han treffer du i fengslingsmøte om en time.» Og endelig: Advokaten kommer. «Vi har dårlig tid! Fortell meg kjapt hva som har skjedd!» Etter kanskje en halvtime føres du inn i rettsalen.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
