POLITIMANN: Eirik H. Sæther er nyutdanet politimann og jobber i Savnet-avsnittet ved Oslo Politikammer.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
POLITIMANN: Eirik H. Sæther er nyutdanet politimann og jobber i Savnet-avsnittet ved Oslo Politikammer. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Politietterforsker debuterer med bestialsk krim

Idéen er knallgod, gjennomføringen haltende.

ANMELDELSE: Noenogtjueårige Kine sitter fastspent i en stol, mishandlet nesten til døde, stinkende av urin og oppkast. En mann er i ferd med å bore en ishakke inn i hjernen hennes, i den hensikt å lobotomere henne.  

Denne bestialske scenen danner prologen i kriminaletterforsker Eirik Husby Sæthers krimdebut «Lobotomisten». Her har han ikke spart på kruttet.

Forkvaklet prestesønn
I første halvdel av boka går vi tilbake i tid, for å forklare bakgrunnen for den grusomme scenen. Mannen med ishakken er en forkvaklet prestesønn som har forlest seg på 1800-tallets vitenskapsteorier om lobotomering av kvinner med for stor seksuell appetitt. Parallelt følger vi venneparet Daniel og Tom.

Daniel er politietterforsker på Savnet-avsnittet i Oslo, og skal finne den savnede psykologistudenten Kine. Tom er sykmeldt afghanistanveteran, og tar master i kriminologi — om ondskap. Her tar han for seg de groteske vitenskapsteoriene som la grunnlag for Hitler-Tysklands masseutryddelser av «uønskede». Toms privatliv skal vise seg å bli rammet av den gale prestesønnen.  

Mange utlegninger
Det ligger mye kunnskap bak denne debuten, der Husby Sæther har grepet fatt i et skremmende kapittel i vitenskapens historie. Men de mange utlegningene, formet som dialog mellom de to vennene — eller også i hodet på morderen - blir for dominerende og preget av gjengivelser. Det hemmer drivet i fortellingen. Det er også en del sidespor her som med fordel kunne vært kuttet.  

Politietterforsker debuterer med bestialsk krim

Den største svakheten er likevel mangelen på spenning. Det å parallellføre gjerningsmann med jegere er ikke noe nytt i krim, men Husby Sæther har ikke klart å legge inn noen overraskelser underveis.

Vi får inn alt med en gang, og spenningen ligger i de bestialske scenene, som med fordel kunne vært dempet.

Avslutningen derimot, byr på en overraskelse. Her har Husby Sæther hentet teknikker fra serielitteraturen. Idèen er knallgod. Gjennomføringen derimot nokså haltende, på denne debuten som med rette bærer sidetittelen «en prøvelse i menneskelig ondskap».