IKKE OVERRASKET: Arne Johannessen, leder for Politiets fellesforbund, mener det har vært alt for stor fokus på å beskytte gjerningsmannen i overgrepssaker. Foto: Espen Røst
IKKE OVERRASKET: Arne Johannessen, leder for Politiets fellesforbund, mener det har vært alt for stor fokus på å beskytte gjerningsmannen i overgrepssaker. Foto: Espen RøstVis mer

Politifolk vil fjerne sladden

Et stort flertall av norske politifolk synes det er riktig å offentliggjøre navn og bilde i overgrepssaker mot barn.

||| En skulle kanskje trodd at det var journalistene som var ivrigst på å navngi personer involvert i straffesaker. Nå viser en ny undersøkelse at dette ikke stemmer.

60 prosent av politifolkene spurt i Medieundersøkelsen som presenteres på Nordiske Mediedager i dag, mener det riktig å offentliggjøre navn og bilde i overgrepssaker mot barn. Halvparten av de spurte journalistene, mener dette.  

Det er medlemmer av Politiets Fellesforbund som er spurt i undersøkelsen, og forbundsleder Arne Johannessen synes ikke iveren etter å navngi er spesielt overraskende:

- Jeg vil tro at dette avspeiler den følelsen mange politifolk sitter med: Det har vært altfor mye beskyttelse av gjerningsmannen i forhold til offeret, sier Johannessen til Dagbladet.

Kan hindre nye overgrep
Også i draps- og voldtektssaker er politifolk mer ivrige på å navngi enn journalister. 53 prosent av politifolkene vil identifisere voldtektsmenn, mot 43 prosent av journalistene.

- Bak disse svarene kan det ligge vurderinger om at identifisering er et virkemiddel for å hindre at flere barn og kvinner skal bli ofre, sier Johannessen.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold tror Medieundersøkelsen er med på å styrke pressens anseelse:

- At pressens folk i noen tilfeller er mer tilbakeholdne enn politiet og publikum synes jeg er bra for pressens anseelse. Dette er del av vårt informasjonsansvar, sier Kokkvold.

- Er dette overraskende?

- Egentlig ikke. Politiet kan jo også ha en egeninteresse i at offentliggjøring kan styrke saken deres, sier Kokkvold.

Ikke hvitsnippforbrytere
Det kan politileder Arne Johannessen si seg delvis enig i:

- Politifolk kan ha ulike motiv for å ønske identifisering. Hvis en person er ettersøkt, kan identifisering være en vanskelig avveining i forhold til å få tak i personen. Her vil jeg tro at en del mener det er for strenge regler for bruk av bilder i dag. Men offentliggjøring kan være en stor påkjenning for personer som er urettmessig mistenkt eller siktet, sier Johannessen.

Der politifolk er mest restriktive på å offentliggjøre navn og bilde er i bedragerisaker. Her mener bare 24 prosent at det er riktig å navngi hvitsnippforbrytere, mens 48 prosent av de spurte journalistene sier ja til dette.

- Identifisering i voldtekter kan hindre flere uskyldige fra å bli offer. I bedragerisaker er ikke skadeomfanget det samme, selv om vi kan snakke om samfunnsmessige skader, sier Arne Johannessen.

Også politijuristene er spurt i undersøkelsen, og de er gjennomgående svært skeptisk til offentliggjøring av navn og bilde. Kun 16 prosent av juristene mener det er riktig å navngi i bedragerisaker, 35 prosent vil navngi i overgrepssaker mot barn.

Lavere terskel
Medieundersøkelsen har også spurt om når det er riktig å offentliggjøre navn og bilde i en straffesak, som mistenkt, siktet eller domfelt. Også her er tendensen at journalistene og politifolkene skiller seg fra de restriktive politijuristene. Flertallet av journalister vil navngi når en person er domfelt, 46 av politifolkene mener dette, mens bare 36 av politijuristene stiller seg på samme linje.

Per Edgard Kokkvold er prinsipielt glad for at terskelen for å navngi i straffesaker er blitt lavere de siste åra.

- Tidligere var pressen mer tilbakeholdne med å identifisere i grove saker. Det har i utgangspunktet offentlig interesse å få vite hvem som har begått handlingen i en drapssak, sier Kokkvold.

Samtidig maner han til varsomhet:

- Når man identifisere en gjerningsmann, identifiserer man i mange tilfeller også ofrene. 

- VÆR VARSOM: Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet minner om at identifisering i overgrepssaker kan ramme offeret. Foto: Bjørn Langsem
- VÆR VARSOM: Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet minner om at identifisering i overgrepssaker kan ramme offeret. Foto: Bjørn Langsem Vis mer