Politiforbundets høye spill

ARBEIDSLIV: Politiets Fellesforbund har iscenesatt en lønnskamp som vekker både sympati og avsky. Vi kjenner mønsteret fra heismontørene og flygeledernes lønnskamp. Politiets Fellesforbund setter sitt omdømme på spill for å nå sine mål. Det sentrale spørsmålet for samfunnet, er om kampens tema fortjener vår respekt.

For 16 år siden var det en tilsvarende frustrasjon i politiet. Da valgte den daværende samarbeidsorganisasjonen for politi- og lensmannsetaten å gjennomføre en holdningskampanje for å påvirke politikere og bevilgende myndigheter. Kampanjen ble utviklet i samarbeid med reklamebyrået Goodwill og kostet 5 millioner, noe som den gang var et stort beløp for en liten fagorganisasjon.

Kampanjen besto av annonser i 27 aviser og to filmer og resulterte i 2000 presseklipp, nyhetsoppslag i Dagsrevyen og flere radiointervjuer i NRK. Undersøkelser som ble foretatt av 4 Fakta viste at over halvparten av de spurte hadde fått endret sitt syn på politiet i løpet kampanjen i 1992.

16 år etter satser Politiets Fellesforbund atskillig høyere. Politiet møter kanskje mer sympati enn avsky for de ulovlige aksjonsmetodene. Samtidig er det betenkelig at representanter for ordensmakten gjennomfører ulovlige aksjoner. Hvis politiet har gode nok grunner, kan nok samfunnet leve med at politiet gjennomfører ulovlige aksjoner i en kortere periode. Men hvordan kan vi egentlig vite om det politifolk og Politiets Fellesforbund sier om krisen i politiet er gode nok grunner? Det foreligger ingen forskning om politiet som organisasjon. Den eneste kunnskapen samfunnet har er bemanningsutvalgets påpekning at det er behov for flere politifolk i årene som kommer. Utover dette har faktisk samfunnet null forskningsbasert kunnskap om politiets organisering.

Kulturen i politiet har hatt langt større betydning for organisasjon og ledelse enn mange andre av samfunnets organisasjoner. Politiet som en effektiv organisasjon er nok en myte som kanskje ikke ville tåle et møte med forskning om politiet særlig godt. I 1999 kom professor Johannes Knutsson ved Politihøyskolen med rapporten «När behövs polisen och när finns den?» Den viste at vaktplanene til politiet i Stockholm ikke tok hensyn til at det er størst behov for operativt personale mot slutten av uken, særlig natt til lørdag og natt til søndag. Fordelingen av bemanningen viste at den var høyest på hverdagene da behovet for at operative tjenestefolk skulle rykke ut var minst. Politiet hadde altså planlagt arbeidet etter ansattes behov for regulert arbeidstid, ikke etter behovet for operativt personell i helgene.

Det er mulig at politiet trenger langt større ressurser en i dag, men det vet samfunnet altfor lite om. I dag forskes det på ulike emner som i varierende grad er viktig for politiet, men det foregår altså ingen forskning om organiseringen av politiet. Samtidig bestiller Politiets Fellesforbund jevnlig rapporter som bekrefter synet til Politiets Fellesforbund. Dette innebærer at Politiets Fellesforbund blir en viktigere premissleverandør enn Politidirektoratet og Justisdepartementet. Kan vi ha det slik?