Jensen-saken:

Politihuset var ikke stort nok for både Eirik Jensen og Einar Aas

En alfahann for mye.

Kommentar

Langvarig mistanke, manglende respekt, gjensidig misnøye og åpen konflikt. At Einar Aas ble Eirik Jensens sjef, var begynnelsen på slutten på sistnevntes karriere. Gårsdagen i sal 250 ble et dypdykk i en vond personalkonflikt.

Politiinspektør Einar Aas er erketypen på en stram politimann. Den nystrøkne uniformen med blankpussede knapper strammer over den brede brystkassa. Håret er kortklipt og kinnskjegget skarpt skåret, haka er glattbarbert. Han har en imponerende bass i stemmen, og var like rett i ryggen etter en lang dag i vitneboksen. Aas er opplagt en ambisiøs og dyktig politimann som kjenner reglene, følger boka og er opptatt av både eget og avdelingens renommé. Det er lett å forstå at han ikke likte Eirik Jensen.

Den korrupsjonstiltalte politimannen har i alle år vært rufsete i stilen, kontroversiell internt og gjort jobben på den måten han har ment vært best. Noen ganger uten å informere kollegene på reglementert vis. Metodene hans har vært effektive, men omstridte. Som vanlig var Jensen i går kledd i skinnjakke og jeans. Han har klippet av seg det lange håret, men latt skjeggstubbene være. Da hans tidligere sjef inntok vitneboksen, utvekslet de to blikk, men hilste ikke.

Allerede første gang de to kom i kontakt i 2003, var Aas skeptisk til Jensen. Da jobbet Aas i Gjermund Cappelens hjemdistrikt Asker og Bærum, med en sak der Jensen ble hentet inn fra Oslo som det Aas i går kalte «en slags ekspert» på MC-miljøet. Aas hørte rykter om at Jensen var en «møkkete tjenestemann». De brakte han videre til politimesteren, som han anbefalte å ta påstandene videre til Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet i Asker og Bærum hadde også tre år tidligere vært bekymret for Jensen, etter at daværende spaningsleder Ketil Thue ble oppringt av Gjermund Cappelen under en spaning. Ingen av varslene skal ha blitt meldt videre til politiet i Oslo, årsaken er ikke belyst i retten. Noen år seinere ble altså Aas sjef for Seksjonen for organisert kriminalitet og Eirik Jensen.

Som leder for Spesielle operasjoner og gjengprosjektet X-Ray var Jensen en slags høyre hånd til sin forrige sjef, Iver Stensrud. Han ga Jensen vide fullmakter og ubegrenset tillit, ikke minst på grunn av hans kriminelle informanter og gode resultater over flere tiår. Trygg i rollen tok Jensen eventuell misnøye fra kolleger med knusende ro.

Da Aas overtok og luftet sine bekymringer rundt Jensen for forgjengeren, gikk Stensrud god for Jensen. Det løste imidlertid ingenting. Jensens kontroversielle metoder havnet stadig på politiinspektørens bord, han opplevde dem som regelstridige og problematiske. I retten i går fikk vi høre hvordan Aas mener Jensens rykte i politiet var «grusomt», at han tok det opp med ham og syntes at den tiltalte politimannen tok altfor lett på sitt eget renommé. Imidlertid konfronterte han aldri Jensen med sine mer alvorlige mistanker.

Aas tok initiativ til å avslutte det hemmelige prosjektet Jensen jobbet med i 13 år, og fjernet ham som leder av Spesielle operasjoner. I et lydopptak hørte vi i går en medarbeidersamtale der en dypt frustrert Jensen uttrykker frustrasjon både over interne stridigheter og manglende anerkjennelse, til en sjef som mener han har strukket seg langt og ønsker Jensen i en mindre fri rolle. Det gikk så langt at Jensen til slutt kontaktet advokat for hjelp mot sin egen ledelse.

For Einar Aas har nok Eirik Jensen virket som en uflidd og egenrådig ansatt, uten verken vilje eller evne til å innrette seg etter systemet. «Han var en solo-rytter, og det var problematisk», sa Aas i går. Eirik Jensen har nok oppfattet sjefen som en regelrytter uten slingringsmonn og med liten forståelse for det operative politiarbeidet.

De to framstår som perfekte arketyper på to politihelter med helt ulik strategi. Slike alfahanner som man gjerne enten elsker eller hater. Kombinasjonen av de to ble åpenbart et arbeidsforhold fra helvete.

Mens personalkonflikten ble stadig verre, presset Aas på for at Jensen skulle bryte kontakt med kildene på gata. I selvbiografien forteller Jensen om forhold som ble avsluttet, og også om hvor feil han synes politiinspektørens strategi var. Da Jensen utenom arbeidstid ble varslet om et planlagt drap, ba han en kollega legge informasjonen inn i politiregisteret Indicia. Etterpå skrev Aas en skriftlig klage på hendelsen og at det medførte merarbeid for kollegene. Like etter skjedde det såkalte Manglerud-drapet.

Kontroversene fortsatte helt til Einar Aas inngikk samarbeid med Ketil Thue og Asker og Bærum politidistrikt om «Operasjon Silent». Den ble holdt hemmelig nettopp på grunn av mistanke om at Jensen kunne lekke til sin medtiltalte Cappelen. Nå er altså bare en av de to alfahannene igjen i politihuset.