Politikere hører på TV2

NRK og TV2 kjemper om politikernes gunst, men selv om NRK er statseid, er det reklamekanalen og Valebrokk som får det som de vil.

I Norge har vi to kanaler med ansvar for å være allmennkringkastere. NRK får store midler overført for å gjøre jobben, TV2 skal helst betale for konsesjonen til reklame-tv. Likevel har TV2 det lettere. Det har vært de lange spareknivers uke i NRK. Lisenskanalens budsjett skal skjæres til beinet, selv om ingen er helt enige om hva som er muskler og hva som er dauflesk. Men i TV2 lyder forsiktig jubel: De kan slippe å kjøpe kanalen de har bygd opp på auksjon.

  • I dag har NRK 3407 ansatte, TV2 har 600 og P4 96. Tallene forteller en av to historier: Enten er NRK dramatisk overbemannet - eller så driver de med noe helt annet enn sine konkurrenter. Riktig svar er begge deler: NRK er overbemannet, men en god del av bemanningen skyldes at NRK leverer reell allmennkringkasting.
  • En annen sammenlikning: NRK er den tradisjonelle statskanalen. Den er stortingsfinansiert og har hatt en lang rekke Arbeiderparti-veteraner som kringkastingssjefer. Det skulle gi gode politiske kontakter. Mens TV2 er kommersielt, til og med til dels utenlandsk eiet, eksisterer for å tjene penger og lever av reklame, med frimarkedsapostel Kåre Valebrokk som sjef. Slikt har ikke pleid å gi politisk goodwill i Norge.
  • Men tidene forandrer seg. Nå snakker NRK for halvdøve ører hver gang de ber Stortinget om økte midler til å møte framtidas utfordringer. Mens TV2 torde å sette hardt mot hardt, og truet med å trekke søknaden sin til ny konsesjon dersom ikke Ellen Horn og Kulturdepartementet øyeblikkelig droppet sine planer om auksjon til høystbydende av den fjernsynskonsesjonen TV2 nå sitter på. Og Arbeiderpartiet bøyer unna.

- Vi legger ikke noen prestisje i dette, sier mediepolitisk talsmann Jon Olav Alstad til Dagens Næringsliv. Det er politikerspråk for å kaste inn håndkleet. Mens TV2 vinner fram med en klar konfliktlinje, taper NRK med sine vakre bønner. I dagens virkelighet står TV2 sterkt og NRK svakt.

  • Årsakene er mange. NRK er en institusjon med lange tradisjoner. Det betyr at NRK er fullt rustet til å møte gårsdagens utfordringer. Siden NRK er blitt fortløpende finansiert av Stortinget, har de søkt og fått midler fra Stortinget til å bygge opp organisasjonen slik Stortinget ønsker. De har tilpasset seg. Og siden innvilgede midler har vært faste og trygge, har det vært liten grunn til å ta belastningene ved en organisasjonsomlegging.
  • TV2 har mindre enn ti års historie. De har derfor bygd opp en organisasjon tilpasset vår tid. Selv om de har hatt klare konsesjonsbetingelser, har de vist imponerende stor kreativitet i å tilpasse konsesjonsrammene til TV2s behov. I praksis har det vist seg svært vanskelig å forme allmennkringkastere gjennom krav nedfelt i konsesjoner. Når gulrota er at kanalen kan tjene penger, mens pisken er at de må holde seg til reglene, kan selv esler skjønne at det kan være verd å tåle trusselen om litt pisk for å få mer gulrot. Ikke dermed sagt at TV2s administrasjon og styre er esler, så langt derifra. De tilpasser seg bare rammebetingelsene.
  • Når tv-kanaler forandrer seg, skyldes det helst andre grunner enn lydig konsesjonstilpasning: Når TV2 nå har prioritert opp nyheter, skyldes det at Valebrokk som person er opptatt av nyheter, og er villig til å satse og ta sjansen på det. Det skyldes ikke at det står i konsesjonen at nyheter skal prioriteres.
  • I NRK i dag er ikke spørsmålet så mye hva den avtroppende eller den ennå ukjente påtroppende kringkastingssjefen ønsker, som hvordan man skal spare. Den siste uka har vært dramatisk i en organisasjon som er pålagt av sitt styre å komme fram med reelle kutt. En sak er det når én sjef svinger spareøksa, en annen når alle undersjefer løper rundt med hver sin kniv, langt mer motivert for å skjære i andre enn hos seg selv. Ledelsen prøver seg fortsatt på å stryke prosjekter det politisk kan være mulig å få reddet i Stortinget - slike som Kringkastingsorkestret eller nå Sami Radio. Men innsparingskravene er store, og den nye styreformannen, Torgeir Reve, krever ubehagelig reelle tiltak, ikke kreativ eller politisk bokføring. Einar Førde pleier å være god på både taktikk og strategi, men de siste dager kan det ha slått ham at han har bommet noen måneder på timingen for sin sorti. I stedet for å forlate selskapet etter middagen, står han nå midt i oppvasken. Han risikerer å bli bedre husket for sine siste måneder enn sine første år.
  • NRKs nyhetsdivisjon risikerer å bli skåret ned med mellom 50 og 60 stillinger neste år. Det finnes en budsjettfornuft i det, siden det er NYDI som har hatt størst overskridelser i år. Men skjærer man så mange stillinger i en journalistavdeling, er det ikke daukjøtt som ryker ut - det er nyhetsmuskler. NYDI i NRK ville få opp produktiviteten ved å utnytte medarbeiderne bedre. Slik har NRK fått stadig større sendeflater med nyheter. Men det er et bedrøvelig faktum at det koster mer å la folk få arbeide enn å la dem drive dank. Høyere produktivitet betydde høyere kostnader, ikke lavere. Og i NRK betyr ikke høyere produktivitet større inntekter for selskapet - lisensen forblir lisensen uansett.
  • TV2 har det bedre, særlig når NRK må kutte i nyhetene der TV2 satser. TV2 lever også godt på oppgangstider, løssluppen reklamebruk hos norske bedrifter og sin dominerende stilling i reklame-tv-markedet. Hvis TV2 lager programmer flere ser, eller bytter ut mindre sette programflater med mer sette programflater, får de også høyere inntekter. Slik er det med reklame. Slik snakker TV2 også dagens språk - de «finansierer seg selv» og maser ikke på regjering eller Storting - vel å merke så lenge de får beholde sine gunstige konsesjonsbetingelser. Og de vet de har makt og støtte: Nåde den politiker som skulle våge å stoppe TV2s konsesjon - hver eneste innringer til «Holmgang» kunne finne på å ringe ham eller henne personlig. Selv de politiske musklene er det markedet, ikke statsinstitusjonen som har i dagens klima.
  • NRKs gunstige finansiering er også blitt en trang tvangstrøye for NRK - de får alle sine inntekter derfra, men så lenge de får lisenspengene, kan de ikke få lov til å hente store, nye inntekter på andre måter. Og det er i det nye inntekts- og vekstmulighetene ligger. Det er den nye NRK-sjefens langsiktige dilemma - enten NRK-styret finner ham til styremøtet på mandag eller vi fortsatt må vente i spenning.