DEBATT

Debatt: Ytringsfrihet

Politikere på venstresiden har unngått å snakke om innvandring

Vi som samfunn må spørre oss selv om alle stemmer slipper til i det offentlige ordskiftet og i hverdagslige settinger.

TOK IKKE DEBATTEN: 2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TOK IKKE DEBATTEN: 2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant, skriver artikkelforfatterne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvite kvinner og menn sensurerer i dag redelige og saklige standpunkter i frykt for å bli irettesatt, stigmatisert eller for å komme med en klumsete formulering.

2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant. Venstresiden var for feig til å delta i årets største debatt. Selv med SSB-tall som viser nedgang i kriminalitet blant innvandrere og norskfødte barn av innvandrere, har vi en integreringsminister som svartmaler situasjonen. Hun får også betalt av PR-bransjen for å påvirke eget parti.

Uten å ta problemstillingen på alvor, kan venstresiden aldri vinne debatten. Måten vi opptrer på, smitter også over på samfunnet. Vi som samfunn må spørre oss selv om alle stemmer slipper til i det offentlige ordskiftet og i hverdagslige settinger.

En forelder til en gutt på ungdomsskolen forklarte for litt siden et dilemma han hadde. Han måtte sørge for at sønnen har det trygt på skolen, men fryktet samtidig å bli stemplet som fremmedfiendtlig. Sønnen hans ble slått ned og sparket flere ganger av to gutter med minoritetsbakgrunn. Foranledningen var en slengbemerkning sønnen hadde kommet med. Hadde de to guttene som slo og sparket vært etnisk norske, ville faren fulgt opp saken uten å nøle, forklarte han, men siden de hadde minoritetsbakgrunn vegret han seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer