TOK IKKE DEBATTEN: 2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TOK IKKE DEBATTEN: 2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant, skriver artikkelforfatterne. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Debatt: Ytringsfrihet

Politikere på venstresiden har unngått å snakke om innvandring

Vi som samfunn må spørre oss selv om alle stemmer slipper til i det offentlige ordskiftet og i hverdagslige settinger.

Meninger

Hvite kvinner og menn sensurerer i dag redelige og saklige standpunkter i frykt for å bli irettesatt, stigmatisert eller for å komme med en klumsete formulering.

Dara Goldar
Dara Goldar Vis mer

2017 var året med en stortingsvalgkamp der vi på venstresiden unngikk innvandring som debattema og Sylvi Listhaug som motdebattant. Venstresiden var for feig til å delta i årets største debatt. Selv med SSB-tall som viser nedgang i kriminalitet blant innvandrere og norskfødte barn av innvandrere, har vi en integreringsminister som svartmaler situasjonen. Hun får også betalt av PR-bransjen for å påvirke eget parti.

Kamzy Gunaratnam
Kamzy Gunaratnam Vis mer

Uten å ta problemstillingen på alvor, kan venstresiden aldri vinne debatten. Måten vi opptrer på, smitter også over på samfunnet. Vi som samfunn må spørre oss selv om alle stemmer slipper til i det offentlige ordskiftet og i hverdagslige settinger.

En forelder til en gutt på ungdomsskolen forklarte for litt siden et dilemma han hadde. Han måtte sørge for at sønnen har det trygt på skolen, men fryktet samtidig å bli stemplet som fremmedfiendtlig. Sønnen hans ble slått ned og sparket flere ganger av to gutter med minoritetsbakgrunn. Foranledningen var en slengbemerkning sønnen hadde kommet med. Hadde de to guttene som slo og sparket vært etnisk norske, ville faren fulgt opp saken uten å nøle, forklarte han, men siden de hadde minoritetsbakgrunn vegret han seg.

Vi har også vært vitne til at politisk tillitsvalgte kompromisser på egne standpunkter. Nylig valgte to etnisk norske kvinner i 50-årene å ikke stå alene på en mindretallsinnstilling som omhandlet hijab i barneskolen. De var redde for å bli tolket i verste mening.

Det er et problem at hvite kvinner og menn sensurerer redelige og saklige standpunkter i frykt for å bli irettesatt, stigmatisert eller for å komme med en klumsete formulering.

Misforstå oss rett: Det er mange gode grunner til selvsensur, det er et viktig redskap for sosial tilpasning. Ytringsfriheten har sine begrensinger, og det er lurt å følge generell folkeskikk. Du skal ikke oppfordre til diskriminering eller vold, da bør du frykte straff. Men frykten for straff er noe annet enn frykten for stigma. Vi er bekymret for at mange etnisk norske ikke uttaler seg om temaer av frykt for å bli stemplet som rasist eller fremmedfiendtlig.

Innvandring har de siste seks årene vært det viktigste temaet blant norske velgere. Tall fra SSB viser gledelig nok at nordmenn er blitt mer positive til innvandrere.

Likevel har politikere på venstresiden unngått å snakke om innvandring. Den etablerte holdningen til venstresidens politikere virker å være at velgere er besatt av innvandring. Velgerne burde etter sigende heller vært opptatt av et varmere samfunn, mindre økonomiske forskjeller og klimakampen. Resultatet er at venstresidens politikere unngår å snakke om det som opptar velgerne, og heller snakker om det de mener burde opptatt velgerne.

Dette er for oss et underlig syn på demokrati. Selv om vi er enige i at klimakrisen er akutt, og at den økende forskjellen mellom fattig og rik er dramatisk, synes vi det blir feil å avskrive velgerne.

Om Arbeiderpartiets suksess sa statsminister Trygve Bratteli at «vi forsto tida vi levde i og ga svar folket trodde på».

Politiske ledere må føre en ansvarlig og langsiktig politikk, samtidig som de snakker om det folk flest bryr seg om. Her er det en balansegang vi på venstresiden må bli flinkere på.

En åpen debatt, der også innvandringsmotstandere føler seg hørt, fører dessuten til mindre høyreekstremisme. Ved at Frp representerer en del av befolkningen som er skeptiske til innvandring og integreringsarbeidet, kan vi som tror på det flerkulturelle prosjektet utfordre denne skepsisen.

Det er på tide vi snakker sammen uten at noen blir mistenkeliggjort eller frykter for å bli stemplet som rasist. Vårt håp for 2018 er at vi på venstresiden snakker mer om det som opptar folk flest – selv om det kan være ubehagelig. Det er nemlig en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Godt nyttår!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook