Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter..
Siden Andreas Schei ble oppnevnt som den første sivilombudsmannen i 1962, har institusjonen hatt en sterk posisjon. Det er i ferd med å endre seg. Både regjeringen og enkelte kommuner trosser nå åpenlyst ombudets kritikk eller henstillinger. Oslo kommune har aktivt og med suksess motarbeidet offentlighetens mulighet for innsyn i byrådsnotater. Regjeringen Solberg har i et lovforslag tatt til orde for å innskrenke Sivilombudsmannens innsyn i regjeringsdokumenter. I en slik sak (som gjaldt Siv Jensens hytteleie) svarte statsministerens kontor at ombudets uttalelse “ikke kan tillegges nevneverdig vekt”.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger