Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter..

Siden Andreas Schei ble oppnevnt som den første sivilombudsmannen i 1962, har institusjonen hatt en sterk posisjon. Det er i ferd med å endre seg. Både regjeringen og enkelte kommuner trosser nå åpenlyst ombudets kritikk eller henstillinger. Oslo kommune har aktivt og med suksess motarbeidet offentlighetens mulighet for innsyn i byrådsnotater. Regjeringen Solberg har i et lovforslag tatt til orde for å innskrenke Sivilombudsmannens innsyn i regjeringsdokumenter. I en slik sak (som gjaldt Siv Jensens hytteleie) svarte statsministerens kontor at ombudets uttalelse “ikke kan tillegges nevneverdig vekt”.