Det demokratiske problemet i barnehagen er ikke at politikerne ikke kan stille like krav til alle barnehager, men at de verdsetter barnehagebarn 100.000 kroner lavere i en kommune enn i en annen.

I innlegget «Demokratisk underskudd i barnehagen» i Dagbladet 21. juli skriver byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), at det «er udemokratisk at kommunene ikke har lov til å stille kvalitetskrav til private barnehageaktører, for eksempel om bemanning og voksentetthet». Og videre at konsekvensen av «at barnehagepolitikken bare når ut til halvparten av barnehagene i Norge, er at foreldre opplever barnehagetilbudet som ulikt fra barnehage til barnehage».

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er veldig positive til at barn, foreldre og politikere stiller høye krav til barnehagene uavhengig om de er private eller offentlige. Det tror vi bare vil gjøre alle barnehager bedre – til det beste for alle barn.

Det som uheldigvis ikke kommer like godt fram i Dahls innlegg er at offentlig godkjente private barnehager er underlagt en rekke krav fra de folkevalgte. De er blant annet underlagt:

- Barnehageloven og rammeplanen.

- Kommunalt tilsyn.

- Særegen rapporteringsplikt til kommunene og Kunnskapsdepartementet.

- Krav om revisorattestasjon av at regnskapene er avgitt i samsvar med lover og forskrifter.

- Og ikke minst: De er prisgitt at lokalpolitikere prioriterer barnehage i konkurranse med andre kommunale tjenester.

Det store bildet er at private barnehager oppfyller disse kravene – og flere til. Jevnt over mer fornøyde foreldre åtte år på rad enn kommunale barnehager og tariffavtaler med fagforeningene for 95 prosent av de barnehageansatte tyder på en velregulert og velfungerende sektor. Men vi i de private barnehagene kan selvsagt bli enda bedre. Det strekker vi oss hver eneste dag for å bli.

Hvis politikerne virkelig vil hjelpe oss med å bli bedre, så må de gi alle private barnehager like økonomiske forutsetninger for å gi barn og foreldre et godt tilbud.

For hvis det er et demokratisk underskudd i barnehagen, så er det at driftstilskuddene barnehagene får per barn varierer med inntil 100000 kroner. Et barn i Rygge og et barn i Moss er tilsynelatende ikke like mye verdt, uten at barna protesterer på det.

At det er slik, kan vi takke politikere for.