RÅTE: Selv om varslerne påberoper seg strikte, juridiske posisjoner i sin klage – kan det ikke skjule at det i Oslo er råte i området der faglighet og politikk skjøtes sammen, skriver John Olav Egeland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
RÅTE: Selv om varslerne påberoper seg strikte, juridiske posisjoner i sin klage – kan det ikke skjule at det i Oslo er råte i området der faglighet og politikk skjøtes sammen, skriver John Olav Egeland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Inga Marte Thorkildsen og varsler-saken:

Politikeren som ble for fæl i kjeften

Varslersaken mot Inga Marte Thorkildsen reiser spørsmål som gjelder alle folkevalgte.

Kommentar

Varselet mot Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er unikt. Det er første gang en politiker innklages for utførelsen av sin oppgave som folkevalgt. Bak de ansattes klage på Thorkildsens oppførsel kan vi skimte politiske motiver. Det er duket for interessekamp om hvem som skal styre byen og landet.

Inga Marte Thorkildsen har aldri vært kjent for spisskompetanse når det gjelder god takt og tone. Hun er en politiker som vil synes og høres. Nå beskyldes Oslos skolebyråd for at hun «skriker til enkeltmedarbeidere, gestikulerer vilt, gråter og mistenkeliggjør tilstedeværende». Varslerne – som er ansatte i utdanningsetaten – mener hun minst sju ganger har brutt lover og regler. Byråden selv har nokså forsiktig pekt på at det i flere år har vært et «vanskelig samarbeidsforhold» og krevende kommunikasjon mellom den politiske ledelsen og toppsjiktet i utdanningsetaten.

Nå skal varslersaken utredes og til slutt avgjøres av byrådsleder Raymond Johansen. Det blir ikke lett for uansett hva han ender på, er det en pris å betale. Varslersaker mot politikere er riktignok ikke helt uvanlige. Her er det nok å tenke på MeToo-sakene, Trond Giskes degradering, hytteturen i Senterpartiet, festkulturen i Høyre og sex-sakene i Fremskrittspartiet. Disse sakene ble behandlet i partiene, ikke av det folkevalgte organet den innklagde tilhørte. Raymond Johansens saksbehandling er annerledes. I den er det byrådslederen som kommunens øverste leder som må håndtere klagene og avgjøre om det skal gis noen reaksjon.

Det blir ikke lett når bakgrunnen for konflikten preges av politiske motsetninger. Disse er ikke nevnt direkte i varselet, men er allment kjent. Gjennom mange års Høyre-styre blir Oslo-skolen fremhevet som en stor suksess med gode, målbare resultater. Oppmerksomheten rundt læring, målstyring og prøver har vært stor, og etatens ledende ansatte har spilt en stor rolle i utviklingen av denne Oslo-modellen. Kritikken har også vært sterk, og kommer særlig fra venstresiden og fra lærere som ønsker en kursendring. Inga Marte Thorkildsens fremste oppgave har vært å iverksette slike endringer der skolen legger mer vekt på tillit og handlingsrom enn rigide styringsformer.

Det handler altså om en varslet krig om sentrale punkter i skolepolitikken. Den rammer det aller mest kritiske punktet: Pedagogikk og organisering der overgangene mellom faglige synspunkter og politiske føringer og mål glir over i hverandre. På disse områdene er det knapt mulig å skille mellom politikk og ren faglighet. Det utvisker også rolleforskjellen mellom ledende ansatte og politikere som er satt til å styre. Oslo styres etter en parlamentarisk modell, noe som gjør det hele ekstra betent.

Samspillet og konfliktene mellom politikere og embetsmenn (eller overordnede tjenestemenn), har vært en problemstilling i Norge i godt og vel 200 år. Forvaltningen forutsettes å være politisk nøytral og faglig basert. Dette har innebygde konflikter. En embets- eller tjenestemann skal være en lojal og konstruktiv medspiller for statsråden (eller byråden) samtidig som hun eller han ivaretar hensynet til partipolitiske nøytralitet. Som juristen (nå regjeringsadvokat) Fredrik Sejersted har sagt det: «Embetsverket skal både være et redskap for regjeringens politikk og et potensielt redskap for en hvilken som helst regjering».

Forvaltningen skal legge fram sine vurderinger etter beste faglige skjønn, uansett hvor lite politisk ønskelige de måtte være for en statsråd eller byråd. Samtidig skal forvaltningen følge opp politikerens intensjoner og beslutninger, både ved forberedelser av politiske utspill og ved iverksettelsen av politikken, selv om de skulle være faglig uenige i tiltaket, ifølge Sejersted.

Det er denne balansegangen som har mislyktes i Oslo, og som har styrtet deltakerne ned i en ukjent avgrunn. For selv om varslerne påberoper seg strikte, juridiske posisjoner i sin klage – kan det ikke skjule at det i Oslo er råte i området der faglighet og politikk skjøtes sammen.

Da er veien kort til en maktkamp om hvem som egentlig bestemmer over Oslo-skolen, landets største offentlige etat. Det vil være oppsiktsvekkende om mistillit fra en gruppe ansatte medfører at byråden må gå av. Hvis undersøkelsene viser at Thorkildsen har begått grove overtramp, vil det være minst like oppsiktsvekkende om det ikke får konsekvenser. Slik er byrådsleder Raymond Johansen fanget i et dilemma som bare har tunge løsninger.

I et større og lengre perspektiv handler saken om hvilken posisjon og autoritet våre folkevalgte skal ha i det politiske systemet. Sosiologen Andreas Hompland hevdet allerede i 1998 at «byråkratiet er politisert og politikken byråkratisert». Siden den gang har antall politikere omtrent stått stille, mens det har vært en kraftig økning i offentlige stabs- og informasjonsstillinger. Parallelt er stadig flere oppgaver overført fra direkte politiske styring i departementene og til ytre etater som direktorater o.l. Stadig mer av politikken avpolitiseres gjennom teknokrati og forskningsbaserte former for faglighet. Det politiske rommet krymper også som følge av EØS-traktaten og en økende rettsliggjøring.

Alle disse grunnene viser at det er god grunn til å følge med på den videre utviklingen i Thorkildsen-saken. Den må håndteres juridisk korrekt, og samtidig slik at demokratiets spilleregler ivaretas. Det er folkevalgte politikere som skal styre landet og riket. Også Oslo.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.