Debatt

Politikerne har sviktet dem

Hvor ble det av solidariteten?

KONTRASTER: Mens enkeltpersoner kjøper sjeldne viner for hundretusener av kroner til eget privat bruk, har mange problemer med å klare seg? Tenker vi over hva slikt gjør med dem? Hvor ble det av solidariteten? spør kronikkforfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
KONTRASTER: Mens enkeltpersoner kjøper sjeldne viner for hundretusener av kroner til eget privat bruk, har mange problemer med å klare seg? Tenker vi over hva slikt gjør med dem? Hvor ble det av solidariteten? spør kronikkforfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I arbeid med tilsyn har vi ofte sett hvordan sårbare grupper sliter for å klare seg, og hvordan forskjellene øker mellom dem og andre.

I mange land ses økende ulikheter blant folk. I Frankrike protesterer «de gule vestene» fordi politikerne har sviktet dem. Bompengeaksjonene i Norge er kanskje utslag av det samme. I England har det vært store kutt i velferdsordninger. I USA sier presidentkandidat Elizabeth Warren at «middelklassen er under angrep». President Barak Obama sa i 2013 at de økende ulikhetene er vår tids største utfordring.

Siri Blichfeldt Dyrland
Siri Blichfeldt Dyrland Vis mer

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty utga i 2013 boka «Kapitalen i det 21. århundre», der han viser at teknologisk utvikling sammen med globalisering skaper svært høye gevinster for et lite mindretall. I de nordiske landene samlet var det slik at den ene prosenten med høyest inntekter hadde fire-fem prosent av befolkningens totale inntekter rundt 1980, og siden den gang har andelen blitt nesten fordoblet. Dette har vært mer uttalt i USA, og ble forsterket av finanskrisen som rammet vanlige mennesker hardt. I USA har nå den ene prosenten med størst inntekt nesten 20 prosent av de samlede inntektene.

Steinar Aase
Steinar Aase Vis mer

Liknende ses i flere land. I Tyskland skrev professor og parlamentsmedlem Karl Lauterbach i 2007 boka «Toklasse-staten». Også i Norge øker ulikhetene. Her eier de ti prosent rikeste nå 58 prosent av den private formuen (tall fra SSB, for 2016). Også i arbeidslivet ses en todeling. Et eksempel er byggebransjen, der en FaFo-konferanse i mai pekte på at de med fast ansettelse har det trygt mens mange andre er i ferd med å falle utenfor. Men er et todelt samfunn ønskelig?

Vi ser selv ofte hva økende forskjeller betyr. I arbeid med tilsyn på feltene helse/omsorg, sosial/Nav og barnevern har vi ofte sett hvordan sårbare grupper sliter for å klare seg, og hvordan forskjellene øker mellom dem og andre.

Noen familier har ikke råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter, og stadig flere barn føler seg utenfor på grunn av dårlig økonomi. Mange syke eldre får ikke hjelpen de behøver. Vi kan også framheve personer med psykisk utviklingshemming. I 2016 gjorde fylkesmennene tilsyn med tjenestene til psykisk utviklingshemmede. Det ble funnet svært mange lovbrudd.

Mangelen på fagutdannet personell der er stor. Det fører til tilfeldige og vilkårlige tjenester, og til mye bruk av tvang. Vi har sett at tvangsbruken går ned når kommuner satser på kvalifisert personale, bedre boliger og fysisk og psykisk aktivisering. Men ikke alle vil bevilge ressurser til dette. I april i år kom også en rapport fra FN der Norges behandling av funksjonshemmede blir sterkt kritisert.

Og det finnes flere personer og grupper som faller utenfor de vanlige helse- og velferdsordningene. Vi frykter at Norge er i ferd med å få et todelt helsevesen. Pasienter med høy utdanning og inntekt klarer lettere å sette seg inn i hvilke rettigheter de har. De med betalingsevne kan kjøpe behandling utenlands, eller privat behandling i Norge. Det gjelder blant annet noen kreftmedisiner, der det offentlige ikke dekker utgiftene til enkelte nye, virksomme medisiner. Pasienter som kan dekke medikamentkostnader selv, har mulighet til behandling hos private aktører. Vi ser også andre situasjoner der den beste behandlingen ikke dekkes av det offentlige.

Det har vært en økning i sosiale helseforskjeller i Norge de senere årene, og forskere finner det bekymringsfullt. Ifølge Folkehelserapporten fra 2018 finnes systematiske forskjeller i helse når man sammenlikner grupper i samfunnet. De med lang utdanning og høy inntekt kommer best ut. De sosiale helseforskjellene gjelder for mange alvorlige sykdommer. Når de økonomiske forskjellene øker i samfunnet, vil antakelig også forskjellene i helse bli større.

Dagens samfunn er krevende, ikke minst for de unge. Mange som ikke klarer kravene, er i risikosonen for varig utenforskap. Regjeringen har lagt opp til økt satsing på psykiatri og rusbehandling, men dette fungerer ikke overalt. Noen helseforetak har år etter år redusert budsjettene for psykiatri.

Ofte hører vi om dårligere velferdsordninger. I april i år kom det fram at innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger har ført til at flere har fått behov for sosialhjelp. Andre innstramminger den senere tid er kutt i dagpenger for arbeidsledige, stor økning i husleie for omsorgsboliger blant annet i Oslo, reduserte tilbud for funksjonshemmede i flere kommuner, og mye mer.

Midt oppe i dette har mange det veldig bra i Norge. For noen uker siden viste tv-nyhetene et vinmonopol som skulle selge ut noen særlig utsøkte viner. Det var lang kø utenfor, og intervjuer med enkeltpersoner som kjøpte vin for hundretusener av kroner til eget privat bruk. Flere eksempler kunne nevnes. Tenker vi over hva slikt gjør med de mange som har problemer med å klare seg? Hvor har det blitt av solidariteten? Over 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med lav inntekt (tall fra Bufdir), og i vår var det 88 000 norske husstander som mottok ekstra bostøtte for å klare strømregningen. Dette er det verd å huske på når vi hører at Norge er et rikt land.

Utviklingen kan være på vei i en alvorlig retning. Norge har vært et land med mye samhold og stor solidaritet mellom grupper. Hvis dette blir vesentlig svekket, kan det få store konsekvenser for enkeltmennesker og grupper, og for stabiliteten i samfunnet. Vi tror det er nødvendig at fagfolk sier fra, og at politikere og vi alle tar stilling til hvordan vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.