DEBATT

DEBATT: Oligarki og demokrati

Politikerne hører ikke på folk

Europeisk historie har vist oss at et stort klasseskille er samfunnets farligste fiende.

MAKTA: F.v.: statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre under partilederdebatten på Industrikonferansen 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MAKTA: F.v.: statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre under partilederdebatten på Industrikonferansen 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Som fagperson i moderne politisk historie og ideologi, ser jeg hvordan politikere oftere utøver oligarkisk fremferd. Oligarki, er en styreform der en liten gruppe personer har makt til å styre over resten, uten at disse har noen virkelig mulighet til å kontrollere de som styrer. Det er altså noe som ligger mellom demokrati og diktatur.

Begrepet brukes ofte om Russland etter Sovjetunionens fall, der en gruppe skaffet seg eierskap til verdiene i prosessen med privatisering av statlige tjenester. Trenden viser seg i Norge, der gruppen som dominerer er vår regjering, sammen med private aktører som sammen blir den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Partier slår seg sammen for å få flertall, og selv de minste utøver stor makt, satt mot hvor mange stemmer de fikk. Resultatet er konstante kompromisser som ingen av velgerne ønsket.

Jeg skal gi et par eksempler på oligarki i Norge. Stengingen av riksdekkende FM radio er et, som ble utført mot folks vilje. Meningsmålinger viste at mellom 60 – 66 % var imot, men dette ble ignorert og nettet stengt. Vinnerne av bestemmelsen ble DAB aktørene Nent (P4) og Bauer Media, som sikret seg monopol på reklamefinansiert riksradio frem til 20322, mens vi andre mot egen vilje ble tvunget til å betale rundt 23 milliarder skattekroner for å bygge ut DAB nettet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer