«A House to die in»: Kunstner Bjarne Melgaard presenterer for tiden sitt mye omtalte «dødshus» på i Selvaags lokaler på Tjuvholmen Allé. Foto: Anders Grønneberg
«A House to die in»: Kunstner Bjarne Melgaard presenterer for tiden sitt mye omtalte «dødshus» på i Selvaags lokaler på Tjuvholmen Allé. Foto: Anders GrønnebergVis mer

«A House to die in»:

Politikerne kan begå en uopprettelig tabbe

Å prioritere et eksklusivt kunstprosjekt framfor et natur- og friområde like i nærheten av Munchs Ekely vil være sensasjonelt og uopprettelig.

Meninger

På Kikutkollen, som eies av Selvaag, ønsker Selvaag å bygge en bolig og atelier for kunstneren Bjarne Melgaard. Selvaag har ikke tidligere klart å få tillatelse til å utnytte tomta til andre utbyggingsformål. Til å hjelpe seg har Selvaag engasjert Snøhetta arkitekter til byggeoppdraget og Spor arkitekter til reguleringsoppdraget.

For å kunne gjennomføre prosjektet må det til en omregulering fra friområde til boligformål for deler av tomta. Deler av tiltaket utfordrer også vernebestemmelsene for landskapet knyttet til Munchs atelier og stedet for hans bolig. Stedet hvor han hentet utallige motiver gjennom sine siste 28 leveår.

For å kunne realisere prosjektet, slik det nå framstår, må byantikvar og riksantikvar gi dispensasjon fra vernebestemmelsene. At formålet er et kunstprosjekt eller bolig for Bjarne Melgaard er irrelevant. Dispensasjon kan bare gis på objektivt grunnlag.

Det har blitt mye støy om at byantikvaren og riksantikvaren kan dispensere fra vernebestemmelsen. I prinsippet kan de ikke det, da tiltaket som sådan ikke fremmer fredningsformålet. Men om antikvarene likevel vil gi dispensasjon fordi de vurderer de deler av tiltaket som ligger innenfor verne- og hensynssonen til ikke å ha betydning for verneformålet, er det fremdeles mange skjær i sjøen for utbygger. Det viktigste er omreguleringen av friområde til boligformål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens situasjon er at den delen av tomta som er regulert til boligformål ligger i vernesonen, og betraktes som en del av Ekely fredningsområde. Derfor søknad om dispensasjon. Den øvrige delen er regulert til friområde. Det er i friområdet tiltaket ønskes gjennomført. Man ønsker altså å gjennomføre et bytte fra friområde til boligområde.

Dette formålsbyttet forringer friområdet. Den gode flaten for opphold og aktiviteter vil bli bebygget og privatisert. Den bratte skråningen i kanten av området blir ubrukelig som friområde. I tillegg endres intensjonen i den gjeldende regulering om at kollen skal være fri for bebyggelse.

Alle utbyggingssaker skal etter loven ha en demokratisk behandling i politiske organer. Bygningsetaten kan gjøre vedtak ved delegering. Denne saken er av slik karakter at den vil bli fremmet for politisk behandling. Både som reguleringssak og også som byggesak.

Et positivt vedtak i reguleringssaken baner vei for gjennomføring av byggesaken. Det er derfor viktig å avklare om formålet med ny regulering, og dermed oppheving av eksisterende regulering, ivaretar alle interesser på en balansert måte.

I området er det lite tilgjengelig natur med almen tilgjengelighet som ikke allerede er private hager. På Skøyen, rett nedenfor Kikutkollen, bygges flere hundre boliger i blokk.

Ved politisk behandling må det vurderes om kunstnerboligen har en så stor allmenn verdi at det kan erstatte tap av et særpreget natur- og friområde av så høy verdi for så mange, nå og for all framtid.

Boligformål er neppe nok. Selv om det hevdes å gjelde en kunstnerbolig tilknyttet kunstnermiljøet på Ekely. Dette har tiltakshaver erkjent ved å foreslå et kunstprosjekt på tomta. I så fall burde formålet i ny regulering vært allmennyttig formål. Så her er boligen hovedformålet.

Dersom politisk behandling skulle medføre endring av regulering til boligformål, ville det være naturlig at bestemmelsene i småhusplanen skal gjelde for denne byggesaken som for alle andre byggesaker ved fortetting i Oslos forsteder. Disse bestemmelsene er svært strenge.

Her gjelder høydebegrensninger og krav om stedlig tilpassing til eksisterende bebyggelse. Boligen, slik den framkommer i forslaget med nesten 12 meters høyde og et svært avvikende uttrykk, ville neppe kunne godkjennes.

Hvis det er slik at tiltakshaver i byggesaken er Selvaag, Snøhetta eller Melgaard, og de ønsker å gjennomføre et kunstprosjekt som også rommer bolig for kunstneren, ville det være fornuftig å finne en tomt hvor interessemotsetningene er færre og mindre.

Om det politiske miljø vil trosse de massive innvendingene som er kommet, og vil prioritere et eksklusivt kunstprosjekt framfor et natur- og friområde like i nærheten av Munchs Ekely, ville det være både sensasjonelt og uopprettelig. Det gjør man rett og slett ikke av hensyn til et stykke natur, allmenne interesser generelt og Munchs minne spesielt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook