DEBATT

«A House to die in»:

Politikerne kan begå en uopprettelig tabbe

Å prioritere et eksklusivt kunstprosjekt framfor et natur- og friområde like i nærheten av Munchs Ekely vil være sensasjonelt og uopprettelig.

«A House to die in»: Kunstner Bjarne Melgaard presenterer for tiden sitt mye omtalte «dødshus» på i Selvaags lokaler på Tjuvholmen Allé. Foto: Anders Grønneberg
«A House to die in»: Kunstner Bjarne Melgaard presenterer for tiden sitt mye omtalte «dødshus» på i Selvaags lokaler på Tjuvholmen Allé. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

På Kikutkollen, som eies av Selvaag, ønsker Selvaag å bygge en bolig og atelier for kunstneren Bjarne Melgaard. Selvaag har ikke tidligere klart å få tillatelse til å utnytte tomta til andre utbyggingsformål. Til å hjelpe seg har Selvaag engasjert Snøhetta arkitekter til byggeoppdraget og Spor arkitekter til reguleringsoppdraget.

For å kunne gjennomføre prosjektet må det til en omregulering fra friområde til boligformål for deler av tomta. Deler av tiltaket utfordrer også vernebestemmelsene for landskapet knyttet til Munchs atelier og stedet for hans bolig. Stedet hvor han hentet utallige motiver gjennom sine siste 28 leveår.

For å kunne realisere prosjektet, slik det nå framstår, må byantikvar og riksantikvar gi dispensasjon fra vernebestemmelsene. At formålet er et kunstprosjekt eller bolig for Bjarne Melgaard er irrelevant. Dispensasjon kan bare gis på objektivt grunnlag.

Det har blitt mye støy om at byantikvaren og riksantikvaren kan dispensere fra vernebestemmelsen. I prinsippet kan de ikke det, da tiltaket som sådan ikke fremmer fredningsformålet. Men om antikvarene likevel vil gi dispensasjon fordi de vurderer de deler av tiltaket som ligger innenfor verne- og hensynssonen til ikke å ha betydning for verneformålet, er det fremdeles mange skjær i sjøen for utbygger. Det viktigste er omreguleringen av friområde til boligformål.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer