TEST: Har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen analysert PISA-testene riktig denne gangen, spør Aksel Braanen Sterri.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TEST: Har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen analysert PISA-testene riktig denne gangen, spør Aksel Braanen Sterri. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Politikerne kan gjøre lite for å forbedre elevenes ferdigheter

Elevene gjør det omtrent like bra som de gjorde det før, tross alle politiske tiltak.

Kommentar

Da var resultatene fra fjorårets PISA-test i naturfag, norsk og matematikk inne. Det er dermed på sin plass å gi karakterer til den ansvarlige politikern, på hvordan han besvarer spørsmålet han selv har tatt på seg å besvare, nemlig hva PISA-resultatene kan fortelle oss om partienes skolepolitikk..

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er begeistret over det han ser som en positiv utvikling i norsk skole og er ikke i tvil om at mye av æren bør gis til Høyre og hans forgjenger Kristin Clemet. Kunnskapsløftet som hun innførte i 2004 er en «viktig årsak til den positive utviklingen i skolen», sier Røe Isaksen til VG, «kunnskapsløftet la [nemlig] mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer.»

Opposisjonen, blant annet ved SVs Bård Vegar Solhjell, mener derimot det er smålig av Røe Isaksen å ikke anerkjenne det viktige arbeidet den rødgrønne regjeringen, hvor han selv var kunnskapsminister, gjorde for å bedre den norske skolen. Men det gjelder ikke som en spesielt god innvending. Vi bør ikke vurdere Røe Isaksen ut fra hans sjenerøsitet med sine politiske motstandere, men ut fra hvor vidt hans påstander korresponderer med virkeligheten.

Og Røe Isaksen skal ha ros for å skissere opp en plausibel årsaksforklaring. Det er ikke usannsynlig at en større vekt på grunnleggende ferdigheter fra politikerhold kan materialisere seg i elever som får bedre grunnleggende ferdigheter.

Men det holder ikke å komme med plausible forklaringer. Som enda en tidligere kunnskapsminister (og endog professor) Gudmund Hernes har sagt det: Enhver tenker med respekt for seg selv bør kunne komme med i alle fall fem plausible årsaksforklaringer på en samvariasjon. Røe Isaksen har kommet med én. Solhjell har kommet med en annen.

Så hva sier data? Dessverre ingenting. Det er nemlig ingen som med noenlunde tilstrekkelig grad av sikkerhet kan si noe om hvilken virkning de politiske rammevilkårene har hatt å si for endringene i PISA-resultatene. Det gjelder ikke bare i Norge.

F.eks. har Finland lenge gjort det svært godt på PISA-testen, men vi vet ikke hvorfor de gjør det bedre enn andre land i Norden. Sverige har gjort det dårligere. Mange har sett det som åpenbart at det er privatiseringen som har skylden, men grundigere undersøkelser viser at kommuner med mange private skoler har elever som gjør det bedre, ikke dårligere (se pdf). I fravær av grundigere studier som evner å sannsynliggjøre et årsaksforhold, driver vi altså med gjetning. Røe Isaksens gjettelek belønnes selvfølgelig ikke i sensuren.

Mangelen på dekning for årsakssammenhengen er imidlertid ikke det eneste problemet med Røe Isaksens besvarelse. For hvor positiv er egentlig PISA-testen? Leser vi VG kan det virke som om vi har en betydelig framgang. «I lesing presterer Norge langt bedre enn OECD-snittet. Vi har aldri sett norske prestasjoner så høyt oppe», sier PISA-leder Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo.

Men går vi grundigere inn i forskernes konklusjoner, er ikke bildet like klart. I oppsummeringen skriver de at det er «rimelig å tolke de norske resultatene i alle de tre fagområdene som svært stabile over tid.» Ta en titt på figuren og se om du ser den betydelige framgangen.

Fra side 22 i oppsummeringen.
Fra side 22 i oppsummeringen. Vis mer

Resultatene i naturfag er de eneste som har bedret seg signifikant siden første gang faget var hovedområde i PISA-testen, nemlig 2006. Verken lese- eller matteferdighetene, som målt av testen, viser signifikante endringer siden norsk og matte var hovedområder, i henholdsvis 2000 og 2003.

Det er altså ikke snakk om store endringer. «For å gjenta forskernes konklusjon: Hovedbildet er at norske elevers prestasjoner er stabile over tid.» Enda en grunn til trekk i Røe Isaksens besvarelse.

Det er likevel noen tydelige lyspunkt i undersøkelsen. Blant annet har andelen som rapporterer om bråk og uro i timen, blitt betydelig redusert, fra 41 prosent i 2003 til 25 prosent i 2015. Men hvem skal ha æren for dette? Politikerne? Tvilsomt.

PISA-testene er nok god bruk av våre ressurser ved blant annet å muliggjøre forskning og gi noen nødvendige vekkere om elevenes ferdighetsnivå en gang i blant. Men PISA-testen er dessverre også med på å opprettholde en usunn kultur blant politikerne og befolkning om at politikerne kan gjøre mye med kvaliteten i den norske skolen.

Sannheten er nok at politikerne kan gjøre svært lite for å forbedre kvaliteten på skolen. Det gjelder ikke bare resultatene på PISA-testen. Politikerne har i en årrekke forsøkt å få ned frafallet i videregående skole, uten hell. Det vil de nok heller ikke lykkes med.

Læring skjer nemlig mellom lærer og elev og kvaliteten på lærerne har mer med lærerutdannelsen, lærerprofesjonen og oppfølgingen på hver enkelt skole enn med hva politikerne kan finne på. Likevel forsøker norske skolepolitikere å mål- og detaljstyre seg til en bedre skole.

Først når skolepolitikerne forstår at de ikke kan gjøre stort annet enn å legge rammevilkårene til rette for at lærerne og skolelederne kan lage en god skole for barna som går der, vil vi få en skole som utvikler seg til det beste for elevene. Men det krever altså at politikerne gir opp noe av den illusjonen de har av kontroll. Det er ikke så lett. Når den konservative Røe Isaksen forteller oss det, så fortjener han en bedre karakter enn det er mulig å gi ham nå.