TILHENGER AV BORGERLØNN: Tesla-sjef Elon Musk. Foto: Kyle Grillot / Reuters / NTB scanpix
TILHENGER AV BORGERLØNN: Tesla-sjef Elon Musk. Foto: Kyle Grillot / Reuters / NTB scanpixVis mer

Brageprisen 2018:

Politikerne klarer ikke stoppe debatten om borgerlønn

Interessen for borgerlønn øker kraftig. Hvor lenge er det til politikerne følger etter?

Kommentar

«Hvordan borgerlønn vil gjøre slutt på fattigdom, revolusjonere arbeidslivet og gjenskape verden» er den mildt sagt ambisiøse undertittelen på ei av årets viktigste businessbøker ifølge Financial Times. Det holdt ikke helt inn for «Give People Money» av Annie Lowrey i kåringen av Financial Times and McKinsey Business Book of the Year, men boka innkasserte én av seks prestisjefylte nominasjoner.

Til topps gikk heller ikke journalistene Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal, som torsdag var nominert til Brageprisen. I boka «Borgerlønn – ideen som endrer spillet» tar journalistene de siste åras internasjonale diskusjon om borgerlønn hjem, og sammenlikner blant annet utbetalingene med de vi får fra Lånekassen, når vi er i foreldrepermisjon eller er pensjonert.

Sammenfallet i nominasjoner kan kanskje framstå som en kuriositet. Men nysgjerrigheten for borgerlønn er stadig voksende, i Norge og i verden. Medieovervåkningsverktøyet Retriever viser at antall ganger fenomenet har blitt nevnt i norske avisspalter har vokst betydelig de siste par åra. Den samme interessen bekrefter verktøyet Google Trends for verden for øvrig.

Ideen om en lik, ubetinget kontantoverføring til alle innbyggere er langt fra ny og praktiseres allerede enkelte steder. Men i takt med at konsekvensene av automatisering for det moderne arbeidslivet har blitt tydeligere har den fått ny medvind. En voksende frykt for at vi en dag skal stå uten jobber til store mengder mennesker har satt i gang jakten på tiltak som kan avbøte utviklingen.

En av dem som har framskrevet en slik utvikling er The Economist-kommentator Ryan Avent. I boka «The Wealth of Humans» fra 2016 spår han at vi i løpet av de neste par generasjonene vil se en langt større vekst i arbeidsstyrken enn i antall arbeidsplasser. Flere mennesker i arbeidsfør alder og økt konkurranse fra roboter vil igjen føre til stagnerende lønninger, svakere tilknytning til arbeidslivet for mange og økende ulikhet.

Om Avents spådommer slår til er langt fra sikkert. Økonomien har taklet store endringer tidligere. Men det som er sikkert er at spådommer som hans blir vanligere og vanligere. Og de står særlig sterkt blant dem som er tettest på den teknologiske utviklingen.

En rekke tech-kjendiser har snakket høyt om et framtidig behov for borgerlønn. Blant dem er størrelser som Mark Zuckerberg og Elon Musk. Det er ikke fremmed å tenke at de føler et ansvar for å finne en løsning på den uheldige bieffekten av virksomheten deres, selv om den kan framstå utopisk.

Kjendis-oppmerksomheten har bidratt til at borgerlønndebatten nå føres andre steder hvor det tradisjonelt har vært vanlig. Tanken er foreløpig for radikal for de tradisjonelle politiske partiene. Likevel snakkes det stadig mer om ordningen, og den er i ferd med å få et nytt intellektuelt fotfeste. Kanskje følger norske politikere en dag etter?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.