VALGETS 
VINNER:
Trygve Slagsvold Vedum
VALGETS VINNER: Trygve Slagsvold VedumVis mer

Stortingsvalget: Distriktsopprøret er ikke noe blaff

Politikerne må lære seg å se hele landet

Senterpartiets framgang både er sterk og bred. Det er Arbeiderpartiet som får blø.

Meninger

Det norske prosjektets grunnidé er å forlike motsetninger og forene ulikheter. Vi skal være forskjellige, men ha lik verdi. Det krever at politikerne ser hele landet. En gang for ikke veldig lenge siden var det en selvfølge at politikere og byråkrater hadde et slikt blikk. Det krever innsats. For Norge er ikke bare et stort og usedvanlig langt land. Klima, livsgrunnlag, næringsliv, ressursfordeling og kultur varierer, til dels dramatisk. Partier og politikere som vil ha bredt nedslag, må skjønne dette. Det er ikke nok å si det. Valget viser hvor viktig denne faktoren er.

Etter folkeavstemningene om EU i 1972 og 1994, har de fleste partiene ment å klare seg uten det vi kan kalle en dyp distriktspolitikk. Sentraliseringen har skjedd som en nokså sakte, men seig strukturrasjonalisering av bosettings- og næringsmønsteret. Ikke som noe dramatisk brudd, men som en prosess med sitt eget og nokså avsondrete liv. De som trodde dette ennå var tilfelle, fikk seg en kraftig vekker på valgnatta. Senterpartiet har fanget opp mye av det nye distriktsopprøret, men også andre partier forsyner seg av stemninger og holdninger som livnæres av skepsis til den politiske sentralmakten.

Konflikten mellom sentrum og periferi har en lang historie i norsk politikk. Noen vil ha det til at den kan føres tilbake til slaget på Stiklestad i 1030 der bondehæren sto mot kongemakten. Det sentrale er likevel konfliktens dynamiske natur. Før var målstrid og pietistisk religion viktige elementer i utkantenes kamp mot sentrum. Nå handler det først og fremst om hvordan utjevning og distribusjon av velferdsgoder skal skje. Samtidig har tyngdepunktet i kampen mot sentralmaktens hegemoni flyttet seg. I økende grad ledes den av mer folkerike områder og regioner, ofte med et sterkt næringsliv. Fremdeles handler det mye om landbruk, fiskeri, kommunesammenslåing og sentralisering av politi og helsetjenester. Men også eiere og ledere i næringslivet i Kyst-Norge knytter neven, selv om de ofte foretrekker Frp som sitt politiske instrument.

Det er grunn til å merke seg at Senterpartiets framgang både er sterk og bred. Den skjer ikke bare i klassiske utkant- og landbrukskommuner, men også i folkerike og mer urbane områder. Nesten uten unntak er det Arbeiderpartiet som får blø. Det er sosialdemokratiets kjernevelgere som straffer sine egne. Distrikts-Norge har satt ned foten og forlanger å bli sett og hørt. Dette folket mener sentralisering stjeler velferdsgoder og rettigheter de har krav på. En hvilken som helst sykehusstrid viser kraften i protesten. Det er tid for å se hele landet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook