SENTRALBANKSJEF: Jerome Powell ble for et år siden nominert til å overta som sjef for Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, og overtok etter Janet Yellen i februar i år. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB scanpix
SENTRALBANKSJEF: Jerome Powell ble for et år siden nominert til å overta som sjef for Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, og overtok etter Janet Yellen i februar i år. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB scanpixVis mer

Pengepolitikk:

Politikerne puster sentralbankene i nakken

Sentralbankenes uavhengighet er under press verden over. Større åpenhet vil tjene alle.

Kommentar

Jerome Powell er Donald Trumps egne utvalgte til å lede den amerikanske sentralbanken. I fjor vår overtok republikaneren etter den populære Janet Yellen. Men det betyr ikke at Powell har vært spart for Trumps kraftsalver.

I likhet med da Yellen styrte, har Federal Reserve og Powell vært utsatt for harde angrep fra presidenten, på Twitter og i intervjuer. I begynnelsen av oktober var «ute av kontroll», «vill», «sprø», «latterlig» og «gal» blant presidentens beskrivelser av sentralbanken.

Nå tar Powell grep for å forsvare bankens omdømme og oppslutning. De siste ukene har Fed, som sentralbanken gjerne kalles, annonsert en rekke initiativer for å åpne opp og bygge tillit. Ifølge nyhetstjenesten Bloomberg kommer dette i tillegg til tidligere lovnader om «plain-English»-forklaringer og en dobling av antall pressekonferanser.

Det gjør sentralbanken lurt i. Selv om president Trumps utfall tiltrekker seg mest oppmerksomhet, er det også en voksende mistenksomhet mot sentralbankens fullmakter i den amerikanske kongressen. Sentralbankens uavhengighet er ikke like garantert og selvsagt som den en gang var.

Det er ikke bare i USA dette merkes. Seinest mandag denne uka valgte sjefen for den indiske sentralbanken å ta sin hatt og gå. Urjit Patels avgang kom bare uker etter at sentrale kilder i banken skal ha uttrykt uro over at statsminister Narendra Modi truer sentralbankens uavhengighet, blant annet ved å presse på for en mer ekspansiv pengepolitikk i forkant av valget neste år.

Også i Ungarn og Tyrkia er uavhengigheten til sentralbankene under press. Og i Storbritannia har den betente Brexit-striden selvfølgelig også revet med sentralbankens rolle i dragsuget.

De klareste eksemplene på innblanding i sentralbankenes uavhengighet handler i hovedsak om egen situasjon. Etter mange år med ekspansiv pengepolitikk, er rentene nå på vei opp igjen. Da er det kanskje ikke rart at politikere er bekymret for at det skal gå utover veksten, selv om det er uklokt av dem å uttrykke bekymringen i utfordrende ordelag.

Samtidig finnes også en mer raffinert kritikk av sentralbankenes makt og uavhengighet. I mai, i forbindelse med Riksbankens 350-årsjubileum, tok den svenske finansministeren Magdalena Andersson til orde for en større debatt om den svenske sentralbankens uavhengighet. Hun pekte på at det kan oppstå situasjoner hvor finanspolitikken og pengepolitikken må jobbe sammen på en måte som ikke er mulig under dagens regelverk.

En annen bekymring som har fått flere til å tenke høyt om større demokratisk kontroll med sentralbankene er innvirkningen pengepolitikken potensielt har på fordelingen av ressurser i samfunnet.

For eksempel har den svært ekspansive pengepolitikken i etterkant av finanskrisen ført til stigende aksje- og eiendomspriser, og flere har vært urolig for at pengepolitikken slik skal bidra til økt ulikhet.

Forskingen til en gruppe økonomer i Bank of England peker på sin side i retning av at uroen er overdreven. Pengepolitikken har ifølge dem hatt svært liten effekt på inntekts- og formuesulikheten i Storbritannia siden finanskrisa.

Bekymringene til tross, sentralbankenes uavhengighet har først og fremst vært et stort gode, og det ville være et enormt tilbakesteg om verdens politikere gjør det til en vane å utfordre den, formelt og uformelt.

Samtidig er sentralbankene langt fra å være i mål med å åpne opp om sine beslutningsprosesser og begrunnelser. Tvert imot bød åra etter finanskrisen på krisetiltak selv garvede observatører fortsatt ikke fullt ut forstår.

Slik er Powells og den amerikanske sentralbankens respons på presidentens obskøniteter gode nyheter, selv om bakteppet er utfordrende. Større åpenhet fra verdens sentralbanker vil alle være tjent med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.