Forebygging hjelper: Barnehage, helsestasjon, skole og skolehelsetjeneste kan tidlig sette i gang tiltak både for den enkelte ungdom og familie, skriver Rebekka Ljosland. Foto: Privat.
Forebygging hjelper: Barnehage, helsestasjon, skole og skolehelsetjeneste kan tidlig sette i gang tiltak både for den enkelte ungdom og familie, skriver Rebekka Ljosland. Foto: Privat.Vis mer

Politikerne vet oppskriften for å hjelpe flere unge. De lar være å følge den fordi budsjettene er stramme

Det er et stort problem at mange opplever å bli mobbet i sin skolehverdag, som er en av årsakene til dårlig psykisk helse hos mange barn.

Meninger

Mellom 15 og 20 prosent av norsk ungdom mellom 13 og 20 år har psykiske vansker, som for eksempel depresjon, angst, spiseforstyrrelser eller selvskading. For mange får dette store konsekvenser, både sosialt, emosjonelt og i hverdagen. I tillegg viser forskning at det gir økt risiko for senere å utvikle alvorlige psykiske lidelser, misbruke rusmidler, droppe ut av skolen, vansker i nære relasjoner og svakere bånd i arbeidslivet.

Folkehelseinstituttet la senest i 2014 frem en forskningsrapport om barn og unges psykiske helse som har smertelige funn. Bruken av antidepressiva hos barn og unge har gått kraftig opp de siste årene, antall unge med spiseforstyrrelser øker og flere ungdommer rapporterer selv om psykiske problemer.

Det er et stort problem at mange opplever å bli mobbet i sin skolehverdag, som er en av årsakene til dårlig psykisk helse hos mange barn. Selvmordsstatistikken ligger fortsatt stabilt høyt, og stadig flere unge føler seg ensomme. Dette er utfordringer som samfunnet er nødt til å prioritere. Og den gode nyheten er at forebygging faktisk kan hjelpe svært mange. Barnehage, helsestasjon, skole og skolehelsetjeneste kan tidlig sette i gang tiltak både for den enkelte ungdom og familie.

Nettopp derfor ønsker KrF i Bergen å ha en 100 prosent helsesøster-stilling per 300 elev i barneskolen og per 550 elev i ungdomsskolen, som er i tråd med helsedirektoratets oppskrift. Dette er dessverre ikke praksis i de fleste norske kommuner, deriblant Bergen. På samme tid utdanner vi svært mange helsesøstre hvert år som ikke får jobb.

Det henger ikke på greip at politikerne kjenner til oppskriften for å kunne hjelpe flere unge, men lar være å følge den fordi kommunebudsjettene er stramme. Vet man oppskriften på verdens beste gulrotkake, dropper man ikke kremosten fordi den koster litt. Da hadde man i tilfellet vært en dårlig kokk med et mye svakere resultat, eventuelt fått Hellstrøm på nakken.

Nei, oppskrifter er til for å følges, og derfor vil KrF ha psykolog inn i skolehelsetjenesten, flere helsesøstre ansatt på bergenske skoler og et permanent mobbeombud i Hordaland. Jo raskere vi kan hjelpe flere ved god forebygging og hjelp, jo raskere kan flere unge få en bedre hverdag og fremtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook