Politikernes bremsespor

Klikk for ingress.

Meninger

Det nytter å være sta. Det nytter å mase. Det har journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport erfart. I over to år jobbet han iherdig for å få innsyn i Skatteetatens aksjonærregister. Motstanden var betydelig. Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet mente opplysningene var taushetsbelagt, og dessuten for tidkrevende å fremskaffe.

Etter at Sivilombudsmannen ga Venli medhold, er registeret nå blitt offentlig tilgjengelig. Det ga raskt resultater. I en artikkelserie har Dagbladet avslørt hvordan flere stortingsrepresentanter har skjulte aksjeposter. I noen tilfelle kan det stilles spørsmål om politikerne blander sammen sitt politiske arbeidsområde og eierinteressene. Det er uheldig, selv der det ikke er grunnlag for å hevde at noe galt har skjedd.

Er det noe politikerne må verne om, er det sin integritet. Det kan synes som en selvfølge, men slik er det ikke. Gang på gang ser vi at politikerne bremser når det gjelder krav om åpenhet og innsikt. Dels gjemmer de seg bak tåkeprat om privatlivets fred, dels hevder de at offentligheten ikke har noen interesse av å vite hvem som påvirker beslutningsprosessene i Stortinget. Til det er å si at ingen ber om adgang til politikernes privatliv, bare til forhold som berører utøvelsen av de vervene de er valgt til.

Økonomiske interesser og bindinger er uten snev av tvil informasjon offentligheten må ha adgang til. Etter at det ble åpnet tilgang til aksjonærregisteret, er vi kommet et godt stykke videre på den veien. Neste naturlige steg er at Stortinget oppretter et lobbyregister. I forrige uke skrev lederne i presseorganisasjonene, og lederen i Transparency International i Norge, et innlegg der de reiste dette kravet på nytt. Bakgrunnen var Dagbladets reportasjer om stortingsrepresentantenes skjulte aksjeinteresser. Kravet om et register som viser representantenes kontakter med ulike særinteresser, er fram til nå blitt kontant avvist av de fleste partiene, med ulike argumenter. Dels er det upraktisk, blir det sagt. Dels er det alt for nærgående.

Dette holder ikke. Det praktiske er utvilsomt løsbart, og ordningen finnes allerede i flere land. Og det er ikke behov for noen beskyttelse av politikernes kontakter med interesser som vil påvirke Stortingets vedtak. Tvert i mot vil et lobbyregister styrke tilliten til politikerne og Stortinget.