Politikernes lekegrind

Denne uka fikk NRK nytt styre. Kulturminister Trond Giske trengte ikke å kikke lenger enn til bildene over sine forgjengere i Kulturministerstolen for å finne sine kandidater. Inn kom styreleder Hallvard Bakke, tidligere kulturminister for Arbeiderpartiet, og nestleder Valgerd Svarstad Haugland, tidligere kulturminister for Kristelig Folkeparti. Tilfeldig? Neppe. NRK har alltid vært politikernes egen lekegrind. Hva er vel vitsen med å ha et statlig kringkaster hvis ikke våre tidligere folkevalgte politikere fikk lov til å styre den litt? Alle kan jo ikke bli fylkesmenn heller.

SÅ NÅ SITTER HØYREMANNEN John G. Bernander med andre mor og sjuende far i huset over seg i styret. Administrerende direktører bør som kjent ikke ha for høylytte meninger om sine styreledere, men de som var i nærheten av direktørens kontor da avgjørelsen ble kjent, hørte neppe champagnekorken sprette. Nå har han leder og nestleder med like godt politisk nettverk som han selv - bare i helt andre partier. Med helt andre meninger.Hallvard Bakke har til og med tidligere skrevet bok om NRK, med tittelen: «Står NRK-monopolet for fall?». Han kunne godt spart seg spørsmålstegnet, svaret var ja. Men den gang Bakke var statsråd, var det andre tider: Ingen konkurrenter, ingen plagsom ny teknologi, intet glupsk marked som kunne legge kjepper i hjulene for et altdominerende NRK. Når er verden blitt mindre, satellittene flere, og statsselskapet Telenor glefser i seg markedsandeler og eser opp i markedsmakt, enten de nå er å betrakte som konkurrent eller samarbeidspartner.

BAKKE HAR SIN TYNGSTE medieerfaring fra en annen epoke, og han tilhører en styringsglad venstreside i AP, med prinsipiell skepsis til markedstilpasning. Svarstad Haugland tilhører en politisk retning med vilje til å positivt oppdra norske seere og lyttere, hun er minst like opptatt av medienes ansvar som av markedets mange spennende muligheter.Og det var neppe akkurat slik John G. Bernander ønsket sitt styre forsterket, om han kunne fått velge. Det er vanskelig å lese Trond Giskes valg til styre som annet enn et ønske om mer kontroll med, og sterkere motkraft til, Bernander. Spørsmålet er om det nå blir disse to eksstatsrådene som kommer til å overprøve Bernander, eller om de to raskt vil bli sosialisert inn i en felles forståelse for bedriften NRKs behov og handlingsrom i vår moderne frimarkedstid. Sannsynligvis er det det siste som vil skje: Vil man ha et stort og sterkt NRK der våre politikere fortsatt har innflytelse, må man ha et NRK som konkurrerer på like fot med sine konkurrenter. Og de konkurrentene er alle høyst kommersielle.

INNAD I NRK er ikke stemningen akkurat harmonisk for tiden. Denne uka ble det endelig slutt på streik, men konfliktnivået er høyt. Bernander ønsker størst mulig ressursfleksibilitet, han ønsker større lønnsforskjeller og mer styringsmakt til ledelsen. Fagforeningene stritter imot. Det er en vilje til å sette hardt mot hardt: Bernander mener hans grep er nødvendige løsninger for et moderne NRK, fagforeningene vil hevde han risikere å helle kvaliteten ut sammen med badevannet. Spørsmålet nå er hva de to eks-kulturministrene i styret vil mene. Hvis Bernander velger å søke sin egen jobb når åremålet går ut neste år, er det nettopp Bakke og Svarstad Haugland som skal bestemme om han får den. Det skal bli spennende å følge med på om han rekker å sosialisere dem raskt nok.