Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Politikernes misoppfattede barnesyn

Det er ikke alltid politikerne vet hva som er til «barns beste».

ENDRINGENE I BARNEHAGELOVEN  bærer preg av at politikerne ikke vet hva som er til «barnas beste».
ENDRINGENE I BARNEHAGELOVEN bærer preg av at politikerne ikke vet hva som er til «barnas beste». Vis mer
Meninger

Kartlegging av barn er ikke noe nytt i norsk barnehagesammenheng. I over et tiår har barnehagelærere landet rundt blitt påtvunget kartleggingsskjemaer på barn helt ned i 3 års alderen av sine overordnede. Mange kritiske røster har stilt spørsmålstegn ved dette, både forskere, høgskoleansatte og ikke minst barnehagelærerne selv. Som barnehagelærere har vi gjennom vår utdanning, erfaring og observasjon opparbeidet oss en profesjonskompetanse om barns utvikling, lek, omsorg, danning og læring. Hva skjer når denne kompetansen står på spill?

I årevis har barnehagelærere hatt metodefrihet i sitt pedagogiske og daglige arbeid med barn, og har kunnet stole på sin profesjonelle dømmekraft når det gjelder barns utvikling. Gjennom sin profesjonskompetanse tar barnehagelærere viktige valg hver dag, med tanke på barna.

I disse dager skal Barnehageloven endres. En av de foreslåtte endringene lyder slik: "Barnehageeier har det overordnede juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling i hverdagen, og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte". Dersom denne endringen blir gjennomført betyr det at barnehagelærere mister sin metodefrihet, og sin profesjonelle dømmekraft.

Vi må løfte frem den viktige jobben en barnehagelærer har, alle barn er forskjellige og har ulike behov, og skal behandles og oppfølges deretter.

Det kan virke som politikerne har et misoppfattet syn på barn når de prøver å innføre slike endringer i barnehageloven. Å se på barn som subjekter i sin egen hverdag er noe både mange barnehageforskere, barnehagelærere og Rammeplanen for barnehager bygger sitt etiske grunnlag på. Hva sier det om barnehagelærerens yrkesetiske kompetanse når andre får bestemme hvordan de skal utføre jobben sin? Skal barna kun vurderes ut fra hva de ikke kan, eller skal barnehagelærerne som kjenner barna bruke sin profesjonskompetanse til å stole på at jobben de gjør er til beste for barna?

Det er ikke alltid politikerne vet hva som er til «barns beste». For at barnehagelærere skal få lov til å beholde sin profesjonskompetanse og metodefrihet, er det viktig at de mulige endringene i barnehageloven sees på med et kritisk blikk av alle - både foreldre, barnehageansatte, høgskoleansatte og forskere.