BRUTTE LØFTER: - Skal løfter og garantier i eldreomsorgen bli troverdig må ansvarlige politikere bli flinkere til å sikre at nødvendige forutsetninger for gjennomføring er på plass, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BRUTTE LØFTER: - Skal løfter og garantier i eldreomsorgen bli troverdig må ansvarlige politikere bli flinkere til å sikre at nødvendige forutsetninger for gjennomføring er på plass, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Debatt: Eldreomsorg

Politikk er handling, ikke bare ord

Samboergaranti på sykehjem kan bety en ny bløff i eldreomsorgen.

Meninger

I begynnelsen av året kunne vi lese om et ektepar i Arendal, på henholdsvis 95 og 94 år som hadde vært gift i 67 år, og hvor mannen måtte kjempe for å flytte med kona til et sykehjem etter at hun hadde fått hjerneslag. Kommunen sa først nei, men snudde og har nå innført samboergaranti for eldre par. Et tyvetalls kommuner har gjort det samme, herunder Oslo.

Spaltist

Tore Nyseter

har flere år bak seg i helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning. Han er nå pensjonist, og har skrevet boka "Velferd på avveie". Han sitter i Det sentrale eldreråd i Oslo kommune.

Siste publiserte innlegg

Saken ble et politisk tema og Arbeiderpartiet var raskt ute med en garanti: Eldre ektepar og samboere skal få bo sammen på sykehjem hvis de ønsker det. Ap ønsker ikke at det skal være opp til hver enkelt kommune å avgjøre om de vil innføre en samboergaranti eller ikke, mens helseministeren ga uttrykk for at han foreløpig ikke ville innføre en nasjonal samboergaranti. Ap fremmet et såkalt representantforslag som Stortinget behandlet 19.4.18, men fikk ikke flertall for sitt forslag som forutsatte at garantien bare skulle gjelde dersom begge ektefeller/samboere har omsorgsbehov. Det ble Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for å gi eldre samboergaranti, og Stortingets flertall fattet følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelle eller samboers behov for omsorgstjenester, med utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling.

Men vedtaket ble fattet med et lite flertall, hvor 51 representanter stemte for og 46 mot. Det viser ar det er politisk uenighet om garantiens innhold, og det var SV som sikret regjeringspartiene flertall for samboergarantien for eldre. Det gjenstår å se i hvilken grad garantien blir en realitet. Vi får vente å se hva regjeringen ender opp med.

Forslagstillernes ønsker og motiver er sikkert velmente, men mange har allerede påpekt at forslagsstillerne ikke har vurdert de praktiske og økonomiske konsekvensene. KS som er kommunesektorens interesseorganisasjon var naturlig nok raskt ute på banen, og advarte mot at kommuner kan bli nødt til å prioritere ned en del av de hjemmebaserte tjenestene for å få råd til samboergarantien. Andre har også pekt på praktiske problemstillinger. Eksempelvis, hva skjer når et par flytter på sykehjem, den ene er syk og den andre frisk. Den syke dør. Skal da den friske bli boende på sykehjemmet? Boligen/leiligheten kan være solgt. Dette stiller den gjenværende eldre, og kommunen, over for et vanskelig dilemma. Et annet praktisk problem er at dagens sykehjem er lite tilrettelagt for at to kan bo sammen, etter at vi fikk eneromsgarantien.

Nesoddtunet bo- og servicesenter som ble bygget i 1989, basert på et Stortingsvedtak om å ikke bygge sykehjem som institusjoner men som hjem, lanserte en løsning som bør være like aktuell i dag. Ved siden av «ikke sykehjemmet» ble det bygget omsorgsboliger for eldre enslige og par. De ansatte ved sykehjemmet og hjemmetjenesten opererte sammen, slik at personalet kunne følge den enkelte dersom vedkommende måtte flytte over i sykehjemsdelen. Slik sykehjem i dag er utformet er det vanskelig å få til slike løsninger. Samboergarantien kan bli vanskelig å gjennomføre hvis ikke nødvendige forutsetninger er tilstede. Det er også et ansvar for Stortinget.

Dette er ikke første gang Stortinget har vedtatt en garanti. Vi husker alle hvordan helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i 2009 med brask og bram utbasunerte: «Nå er det de eldres tur. Verdighetsgarantien skal ikke bli en papirbestemmelse». Garantien kom som en forskrift og trådte i kraft 1.1.11. Den er for mange dessverre blitt en papirbestemmelse og er det fortsatt. En av landets fremste eksperter på velferdsrett, Aslak Syse, gikk ut i media og hevdet at en slik garanti ikke styrker den enkeltes rettigheter, men kun innebærer at kommunen har fått en plikt til å tilby tjenester der verdighet og omtanke står i sentrum. Det hjelper ikke å kalle noe for garanti dersom innholdet i den ikke er juridisk bindende. Garantibegrepet innebærer at vi blir forledet til tro at vi har en rettighet som skal innfris.

Eneromsgarantien på sykehjem er også et kapittel for seg. Den ble lansert allerede i 1993 av sosialminister Grete Knudsen og skulle gjelde alle innen fem år, dvs. 1998. Garantien ble så med jevne mellomrom gjentatt av seks statsråder fra ulike partier, og statsministeren kunne i 2010 fastslå at alle som ønsker enerom skal få det i 2011 – tretten år etter at første løfte skulle vært gjennomført. I 2008 kom det også løfte fra regjeringen om full sykehjemsdekning innen 2015. Også dette løftet har vist seg vanskelig å holde.

Eldreomsorgen er kanskje det velferdsområde hvor det har forekommet flest brutte løfter fra politikere. Vi har alle erfart at før valgene strømmer politikerne til sykehjemmene for å vise ssin velvillighet overfor eldre med omsorgsbehov. Skal løfter og garantier i eldreomsorgen bli troverdig må ansvarlige politikere bli flinkere til å sikre at nødvendige forutsetninger for gjennomføring er på plass. Politikk er handling og ikke bare ord. Hvis det ikke skjer står vi i fare for å utvikle mistillit til folkevalgte og den offentlige velferden. Da har vi ikke bare et problem i eldreomsorgen, men et alvorlig demokratiproblem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook