Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Politikk er ikke reklame

Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, Handelshøyskolen BI

RETORIKK: Kan man med utbytte bruke «markedsmetaforen» og markedsmekanismene som redskap for å forstå og håndtere andre typer transaksjoner i et samfunn? Det mener mine kolleger på BI Bendik Samuelsen og Lars Erling Olsen i en kronikk i Dagbladet 21. januar. De tar feil. Forsøket på å innføre «markedsmetaforen» på andre områder kan heller tåkelegge og skjule forskjeller enn å klargjøre likheter. La oss se på ett område de omtaler – politikk.

I et «marked» byttes varer eller tjenester mot penger. I politikk stemmer velgerne, men ytterst sjelden. Forandrer det noe om én enkelt velger ikke stemmer? Neppe. Likevel stemmer de fleste, i hvert fall i Norge. Og hva gir politikerne? De deltar i styre av landet. Men velgeren «kjøper» ikke beslutninger. Det er uklart hva politikerne må gjøre for å få stemmer. Det er i hvert fall ikke noe så enkelt som å levere en bestemt vare eller tjeneste. Mekanismen i politikk er at velgerne stemmer på partier for at de skal representere ham/henne når beslutninger tas i valgte organer. Men bare ca. halvparten av politikerne deltar i det flertallet som bestemmer i en enkelt sak. Det kan være det samme flertallet i mange saker, eller skiftende flertall. Så hva får den enkelte velger igjen for å stemme på et bestemt parti? Halvparten – de som ikke deltar i flertallet – kunne kanskje si: Ingenting. Men det er for enkelt. Samspillet mellom flertallet og mindretallet er mer komplisert enn som så. Og bør politikerne gjør som de lovet ved valget? Ofte ikke. Politikerne skal gjøre det som er best, også der hvor de lovet å gjøre noe som de finner ikke er best for landet. Kristin Halvorsen lovte i 2005 å levere i hvert fall én vare – full barnehavedekning innen utgangen av 2007. Vi vet alle hvordan det gikk. Burde hun gå av, slik hun lovet? Neppe. Hun har gått tilbake på meningsmålingene – en straff for løftebruddet? Men taper SV valget i 2009? Ingen vet i dag. Det kommer mange saker før september 2009, og SVs skjebne kan endre seg dramatisk. «Markedsmetaforen» fanger ikke inn disse kompliserte relasjonene mellom velgere og partier, mellom stemmehandlingen og det som skjer med meg i samfunnet fra dag til dag.

Riktignok er det blitt vanlig å snakke om politisk markedsføring. Men den er ikke som annen markedsføring. «Markedsmetaforen» beskriver en enkel transaksjon. I politikken finnes ingen enkle transaksjoner – kanskje bortsett fra ved korrupsjon, politikkens fordervelse. Markedstenkningen ødelegger forståelsen av hva som får folk til å stemme på et parti eller hva politikerne bør gjøre når de styrer landet. Det er kanskje grunnen til at reklamemakere og markedsførere er så elendige til å drive valgkamp, noe mange norske partier har merket gjennom prøving og feiling.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media