POLITISK SUKSESS: Etiopia har senket barnedødeligheten med 70 prosent. Samtidig er landet blant verdens raskeste voksende økonomier, uten at utslippene har økt. Et resultat av god politikk mer enn tradisjonell bistand, mener Erik Solheim. Foto: Yvan Travert / akg-images
POLITISK SUKSESS: Etiopia har senket barnedødeligheten med 70 prosent. Samtidig er landet blant verdens raskeste voksende økonomier, uten at utslippene har økt. Et resultat av god politikk mer enn tradisjonell bistand, mener Erik Solheim. Foto: Yvan Travert / akg-imagesVis mer

Politikk er viktigere enn penger

Skal vi klare å utrydde verdens fattigdom uten å ødelegge planeten, må vi tenke mye bredere enn tradisjonell bistand.

Meninger

I Etiopias hovedstad Addis Ababa foregår denne uken FN-toppmøtet om finansiering av de kommende bærekraftige utviklingsmålene. Norges FN-ambassadør Geir Pedersen har vært tilrettelegger for møtet. Målet er å finne nok penger til å utrydde verdens fattigdom uten å ødelegge planeten. For å oppnå det må vi tenke mye bredere enn tradisjonell bistand.

Utvikling handler om mer enn bare penger. Det aller viktigste er god politikk. Alle de mange store utviklingssuksessene de siste tiåra kan føres tilbake til gode politiske valg. Kina har løftet 600 millioner mennesker ut av fattigdom siden Deng Xiaoping staket ut en ny kurs i 1978. Årsinntekten til befolkningen i Vietnam har mer enn tidoblet seg siden 1990. Vietnamesiske 15-åringer gjør det nå bedre på skolen enn ungdom i Norge og andre rike OECD land fordi regjeringen har fokusert på utdanning og gode lærere.

Det beste vi kan gjøre for miljøet og verdens fattige er å identifisere og kopiere god politikk som faktisk gjør livet bedre for folk. Direkte pengeoverføringer til fattige kombinert med plikter som å sende barna på skole har redusert fattigdom og bidratt til utvikling i en rekke latinamerikanske land. Kan vi se for oss en global versjon av Brasils vellykkede Bolsa Familia kontantstønad? Lutfattige Malawi og Etiopia har begge redusert barnedødelighet med over 70 prosent. Verdens barnedødelighet er halvert globalt og 16000 barn reddes hver dag. Men tusener fler kunne vært i live om alle kopierte Malawis suksess. Etiopias økonomi vokser nå raskest av alle land i verden og de har et mål om å bli et mellominntektsland uten å øke klimautslippene. Når Etiopia viser politisk vilje til å gjennomføre et grønt skifte bør det inspirerende oss i Norge og andre til ekstra innsats.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bistand som støtter god politikk virker. Brasil har redusert avskoging i Amazonas med 80 prosent fordi regjeringen viste tilstrekkelig politisk vilje. Norske regnskogsmilliarder gjør det lettere for Brasil å gjøre grønne valg. Det vil ha enorm innvirkning på verdens klima og artsmangfold dersom vi kan bidra til at Indonesia, Kongo og andre regnskogsland klarer det samme.

Ingenting er verre for utvikling enn gal politikk, vanstyre, korrupsjon og mangel på reformer. Det er ikke naturressurser eller overlegen rase, religion, språk eller kultur som gjør at sørkoreanere er minst femten ganger rikere enn sine desperate naboer i nord. Forskjellen mellom velstand og fattigdom er forskjellen mellom god og dårlig politikk. Det er en hovedoppgave for FN, OECD og Verdensbanken å formidle erfaring med hva slags politikk som virker og hva som ikke virker. Lee Kuan Yew brakte Singapore fra ekstrem fattigdom til ett av verdens rikeste land. Hans politiske evangelium var å gjøre mer av alt som virker og lære av feil for ikke å gjenta dem. Enkelt. Og effektivt!

FN-systemet er viktig for en verden som er rikere og fredelige enn noensinne. Men FN, verdensbanken, pengefondet, OECD og andre internasjonal organisasjoner må reformeres for å gjenspeile et fremadstormende Sør med Kina i spissen. Et system hvor en amerikaner alltid er sjef i Verdensbanken, en europeer i pengefondet og med en japaner i Asias utviklingsbank er uholdbart. Det er få kinesere og indere i internasjonale toppstillinger. Det er ingen vei utenom konstant reform av det globale systemet. 2015 er selve Året for utvikling med konferansen i Addis denne uka, FNs nye bærekraftsmål i september og klimatoppmøtet i Paris i desember. For å lykkes kommer vi ikke unna permanent reform.

Penger til utvikling handler om mye mer enn bistandskroner. Bistand er fortsatt viktig for de aller fattigste landene og mennesker som lever i områder med krig og konflikt. Derfor er et av målene for FN-toppmøtet et løfte om å gi 50 prosent av verdens bistand til de minst utviklede statene.

Men private investeringer til utviklingsland er fem ganger høyere enn bistand og mye viktigere for fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. Kinesiske firmaer som investerer i klesproduksjon i Rwanda og Etiopia bidrar til vekst og jobber for noen av de en million unge afrikanerne som legges til arbeidsstokken hver måned. Telenor har med sine investeringer i Bangladesh og Myanmar gitt millioner av mennesker tilgang til mobiltelefoner og Internett. Det har kanskje bidratt mer til utvikling enn noe norsk bistandsprosjekt har gjort. Bistand kan ha mye større innvirkning om det brukes til å mobilisere mer private investeringer. EU for eksempel brukte 2 bistandsmilliarder på garantier og myke lån for å redusere risiko, og mobiliserte dermed over 40 milliarder private investeringer i utviklingsland. På toppmøtet i Addis Ababa vil Norge og en rekke donorer sammen med amerikanske Citibank, japanske SMBC, norske Storebrand og andre internasjonale banker lansere en investeringskoalisjon. Vi vil prøve å mobilisere milliarder til solenergi, vindmølleparker, jernbaner, havner og veier. Det norske oljefondet er dessverre en sinke og det er på tide å investere minst en prosent av dets kapital i grønne investeringer i utviklingsland.

Den aller viktigste finansieringskilden for skoler, veier og sykehus er utviklingslands egne skatteinntekter. Nittini prosent av alle pengene til utdanning i utviklingsland kommer fra landene selv. Men fattige land har veldig lave skatteinntekter på grunn av skatteunndragelse, korrupsjon og kriminalitet. Om vi hjelper utviklingsland å øke skatteinngangen med 1 % vil en sum tilsvarende det dobbelte av all global bistand bli mobilisert for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Erfaringene ved bruk av bistand for skatt har vært gode. Et prøveprosjekt i Kenya resulterte i 1650 ekstra skattekroner fra internasjonale selskaper for hver eneste krone investerte i skattevesenet. Vi vil lansere Addis skatteinitiativ for å bistå villige utviklingsland med midler og kompetanse for å styrke lands skattevesen.

Utvikling handler om politikk mer enn penger. Og bistand handler mer og mer om investeringer og skatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook