Politikk, forskning og følelser

Er foreldre som leverer ettåringen sin i barnehagen klokken åtte om morgenen og henter klokken fire på ettermiddagen, dårligere foreldre enn de som har barnet hjemme? Spørsmålet lar seg ikke besvare. Godt eller dårlig foreldreskap kan ikke henges på kun en knagg. Ei heller god eller dårlig barndom. Og hvem skal ha mandatet til å definere god eller dårlig i disse sammenhengene?

Den siste uken har vi vært vitne til en ny debatt om hvorvidt barnehagen er bra for barn eller ikke. At barnehage kan være skadelig for barn, er det liten tvil om. Det kan også foreldre, oppvekstmiljøet og barndommen i seg selv være. Vi som tilhører praksisfeltet og fagmiljøet, er opptatt av at kvaliteten på våre samfunnsinstitusjoner skal være best mulig. Vi vil dementere argumentet om at norske forskere ikke ønsker å vite hvordan små barn har det i barnehagen. Vi tror at foreldre også ønsker seg det beste for sine barn. På vei mot et bedre tilbud vil vi advare mot ensidig å finne støtte i kvantitativ forskning fra naturvitenskapelige områder. Barndommen er heldigvis et langt mer komplekst og nyansert område enn som så.

I sitt prosjekt «What children’s cortisol level tell us about quality in childrens care centers», peker de australske forskerne Sims, Guilfoyle og Parry på at et stressende miljø øker kortisolnivået. De bygger sitt prosjekt på nord-amerikansk forskning for å se på om det er grunn til bekymring også i Australske barnehager. Samtidig viser de til at det ikke er mulig å sette likhetstegn mellom barnehage og stress, og at barna også har behov for utvikling og et stimulerende miljø. Kortisol er et nødvendig stoff for barns utvikling. Barn har med andre ord behov for et stimulerende miljø med lav faktor av stress.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene av den australske forskningen viser at barn i barnehager som holder høy kvalitet har lavere stressnivå enn de som er i barnehager av utilfredstillende kvalitet. Forsknings- og fagmiljøet rundt barnehager har de siste årene hatt et stadig økende fokus på de yngste barna i barnehagen. Fordi det er viktig, og fordi vi bryr oss. Flere doktorgradsavhandlinger og masteroppgaver har tatt for seg de yngste barnas hverdagsliv i barnehagen med vektlegging på vennskap, samtalefortellinger, medvirkning, estetiske uttrykk og subjektiveringer. Og flere større forskningsprosjekter er i gang: «Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder» (Høgskolen i Oslo i samarbeid med Norsk institutt for forsknig om omsorg, velferd og aldring), Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv, fokus på de yngste i barnehagen (Høgskolene i Oslo, Østfold, Tromsø, Universitetene i Agder og Stavanger). En rekke master- og doktorgradsstudenter er tilknyttet disse prosjektene.

Noen sentrale temaer som blir løftet frem i disse forskingsprosjektene, er vennskap, omsorg, relasjoner og medvirkning. Dette er ikke tilfeldige ord som er valgt ut fordi de klinger godt. Det er begreper som er av betydning for kvaliteten på barnehagenes tilbud. Å medvirke dreier seg om å delta, at behov og ønsker blir lyttet til og tatt hensyn til. Å medvirke i sin egen hverdag er en menneskerett enten du er ett år, eller hundre. Når forskere retter søkelyset på dette området, er det blant annet for bedre å kunne forstå også de yngste barnas ytringer og følelsesuttrykk. En kvalitativt god barnehage står og faller på de voksne – der hvor det finnes anerkjennende og kunnskapsrike voksne som våger å utfordre og utvikle seg selv – der finnes kvalitet. Å teste kortisolnivået til barna kan selvsagt være en vei til viten om hva som er til barns beste. Det finnes også andre muligheter.

I Danmark er alle barnehager pålagt å gjennomføre en egen barnemiljøvurdering annethvert år, hvor barns psykososiale, fysiske og estetiske miljø kartlegges – og hvor barns medvirkning settes i fokus. Dette bidrar til at barns ytringer også blir tatt med når voksne skal avgjøre om de har det bra eller ikke. Alt innførings- og opplæringsmateriale har myndighetene bevilget midler til, slik at det kan distribueres gratis til alle barnehager (dcum.dk). Her har norske politikere noe å lære. Fagfeltet her til lands har plukket opp ideen om å utvikle og tilby barnemiljøvurderinger som et tiltak for kvalitet også i norske barnehager. Dette er under utarbeidelse, men dessverre uten offentlig støtte.

I Norge har det de senere årene beklageligvis vært et langt større fokus på kvantitetsaspekter rundt barnehagen, enn dens kvalitet og innhold. Konsekvenser av denne politikken ses blant annet gjennom mangel på pedagoger, større barnegrupper, lavere voksentetthet og i overkant kreative rammer for hva som er sunne, fysiske miljøer for et barn å befinne seg i.

Flere av regjeringens såkalte strakstiltak kommer ikke nødvendigvis verken barna, foreldrene eller førskolelærerprofesjonen til gode. Dette er alvorlig og gir grunn til å holde liv i debatten. Likevel vil vi som har arbeidet i barnehager i en årrekke påstå at det finnes enormt mange omsorgsfulle, bevisste, kritiske og svært gode foreldre som leverer sin ettåring til en god barnehage hver morgen. De ansatte i den gode barnehagen har kompetanse og vilje til å tilby et utviklende, trygt, lærerikt, omsorgsfullt og demokratisk miljø for barn. Som et supplement til hjemmet - aldri i stedet for. Vi vil hevde at barn har godt av gode barnehager også i de tidlige leveår, og vi mener derfor at politikere, foreldre, praksisfelt, fag- og forskningsmiljøer nå må å ha et tydelig uttalt fokus på kvalitet i barnehagene. La oss debattere videre med viten og innsikt.