RUSSLAND I MITT HJERTE: Fra en demonstrasjon for russisk idrett 3. februar, under slagordet Russland i mitt hjerte. Foto: AFP / NTB Scanpix
RUSSLAND I MITT HJERTE: Fra en demonstrasjon for russisk idrett 3. februar, under slagordet Russland i mitt hjerte. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Doping og Russland

Politikk med andre midler

Vi skriver for anledningen om militærteoretikeren Karl von Clausewitz´ kjente formulering om krig: Idrett er bare fortsettelsen av politikken, med andre midler.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Etter et år med de mest spektakulære sports-nyheter, der russiske utøvere først ble dømt for doping uten fysiske bevis, så frifunnet uten forklaring, er det på tide med et forsøk på en oppklaring. Ikke av alt kaoset idretten har stelt i stand, men av de politiske konsekvensene av surret. For konsekvensene er mye større enn idretten selv.

Det var i utgangspunktet et nesten selvmorderisk prosjekt. Russland skulle straffes for det systematiske og statlig organiserte dopingprogrammet i OL i Sotsji i 2014. Man valgte å utestenge Russland som nasjon. Det er snakk om kollektiv straff. Akkurat det vet man veldig mye om i disse trakter, det var det for eksempel Stalin drev med da han tvangsflyttet hele folkegrupper til Sentral-Asia fordi noen fra disse folkegruppene hadde samarbeidet med Tyskland under 2. verdenskrig. Kollektiv straff er noe en sivilisert rettsorden holder seg langt unna, av godt forståelige grunner.

Så fikk noen russere være med i OL likevel, de som var rene. Men de får ikke konkurrere med flagget på brystet. Men mange av de som som er rene, i den forstand at de ikke har noen positive dopingprøver, får likevel ikke være med i OL. Langrennsløperen Sergej Ustiugov er en av dem, slik er i hvert fall hans status idet dette skrives. I disse tilfellene står vi overfor dom uten fellende bevis. Slikt er juridisk risikosport, og noe rettsregimer som vil være bekjente av seg selv holder seg lang unna.

Kollektiv straff, og dom uten fellende bevis. Forstå det den som kan. Eller vil. For rettssikkerhetens skyld kan man si at det er godt dette bare dreier seg om idrett. Men gjør det det? Nei, det dreier seg om langt mer. Det dreier seg om en nasjonalfølelse som er kraftig krenket. Det dreier seg om politikk, og politisk mobilisering i et viktig valgår.

Idrett er viktig i Russland, nesten like viktig som i Norge. Som Tor Bomann Larsen påpeker i boka «Den evige sne» så var de norske framgangene i Vinter-OL en viktig del av den norske nasjonsbyggingsprosessen i den unge nasjonen Norge. De sportslige framgangene i vinter-OL ble opphøyd til en slags nasjonal ideologi, de ble identitetsskapende for nordmannen.

Riktig så galt er det ikke i Russland. Men det er så galt at da OL gikk på hjemmebane i Sotsji for fire år siden, så var det avgjørende for arrangørene at Russland ble beste nasjon. Det var så viktig at det ble startet et program for systematisk juksing, etter alt å dømme fra regjeringshold. OL ble brukt som en arena for nasjonsbygging.

Men Russland er ikke en nasjon som står med lua i hånda, med senket blikk, i skam, over jukset som er avslørt. I stedet reiser Russland bust over den urett deres helter blir offer for, når de både dømmes til kollektiv straff, og til utestengelse uten fysiske bevis. Når de i tillegg får tilbake medaljer, som de ble fratatt for bare kort tid siden, så er det nok et bevis for den urett de i utgangspunktet ble utsatt for.

For i virkeligheten er alt rundt utestengelsen fra OL en anti-russisk konspirasjon, noe alt surret i denne prosessen bidrar til å vise. Akkurat som de økonomiske sanksjonene mot Russland på grunn av annekteringen av Krim, er utestengelsen av russiske utøvere fra OL en del av en vestlig kampanje for å sværte Russland. Sånn slår dette ned politisk.

Det er presidentvalg i Russland i mars. Og mannen som vil slå politisk mynt på utestengelsen av Russland, er president Vladimir Putin. For ham og hans nasjonalistiske program er surret rundt OL i Korea velgermobiliserende. Mannen mange påstår ga klarsignal for statsdopingen for fire år siden, er altså den samme som vil tjene mest på straffen. Gratulerer.