HEMMELIG:  Utenriksminister Børge Brende vil ikke fortelle hva Norge stemte. FOTO: INGAR STORFJELL  
HEMMELIG:  Utenriksminister Børge Brende vil ikke fortelle hva Norge stemte. FOTO: INGAR STORFJELL  Vis mer

Saudi-Arabia inn i FNs likestillingskommisjon:

Politikk som er hemmelig

Iblant kommer noen norske kommentarer om sharia-lovgivning og likestilling, men ellers er det «business as usual».

Meninger

Saudi-Arabia er valgt inn i FN-kommisjonen som jobber med likestilling med 47 av 54 stemmer. Mange har undret seg over hvordan slikt kan skje. I følge en rapport som World Economic Forum har utarbeidet over likestillingens kår i verden, ligger Saudi-Arabia på plass nummer 141 av totalt 144 land. Det skyldes en islamsk lovgivning som blant annet innebærer at alle kvinner må ha en mannlig verge som bestemmer det meste i kvinners liv. Forholdene er godt kjent og grundig dokumentert. Nå reises spørsmålet: Hva gjorde Norge under avstemningen i FN?

I går kom svaret. Det skal holdes hemmelig. I Stortingets spørretime fastholdt utenriksminister Børge Brende det som er Norges offisielle holdning gjennom mange år. Regjeringen tier om hva Norge mener når det er hemmelige avstemninger i FN. Det er ikke noe som medlemslandene er pålagt, men Utenriksdepartementet viser til at det er en praksis som følges av de fleste land. Og som Brende påpekte: Også av den forrige regjeringen. Spørsmålsstilleren var nemlig SV-leder Audun Lysbakken som var statsråd for likestilling da Iran ble valgt inn i FNs kommisjon for likestilling.

Retorisk hadde utenriksministeren et poeng som satt som et skudd. Men det opphever ikke hovedspørsmålet: Er det rimelig at regjeringen ikke opplyser Stortinget om hva Norge stemmer i FN? Tvert i mot er det mulig å hevde at Brendes lille triumf viser at hemmelighold er en tverrpolitisk praksis som er bekvem når man sitter i regjering. Uansett partiets farge. Det gjør ikke saken bedre.

Norge er et land med nokså høye utenrikspolitiske ambisjoner. Vi liker å kjempe over vår naturlige vektklasse. Det fører til en rekke konflikter mellom pragmatisk interessepolitikk og menneskerettslige idealer. Denne spenningen ble nylig demonstrert under statsminister Erna Solbergs forsoningsferd til Kina. Når det gjelder Saudi-Arabia er tvisynet like tydelig. Iblant kommer noen norske kommentarer om sharia-lovgivning og likestilling, men ellers er det «business as usual». Her er vi på linje med hva som er vanlig blant vestlige land: Vel er det islamister som styrer Saudi-Arabia, men de er våre islamister.

Regjeringen fremholder at den ved flere anledninger har tatt opp likestilling med saudiske ledere. Det norske standpunktet er kjent. Spørsmålet er om Norge fulgte opp dette under avstemningen i FN. Å gjøre det til en slags statshemmelighet avler bare uro og mistenksomhet.