BURKINI-STRID: Statsminister Manuel Valls og undervisningsminister Najat Vallaud-Belkacem feirer hundreogtiårsjubiléet for den sekulære staten i desember i fjor. Nå strides de om burkini truer den sekulære staten. Foto:  AFP / NTB Scanpix / BERTRAND GUAY
BURKINI-STRID: Statsminister Manuel Valls og undervisningsminister Najat Vallaud-Belkacem feirer hundreogtiårsjubiléet for den sekulære staten i desember i fjor. Nå strides de om burkini truer den sekulære staten. Foto:  AFP / NTB Scanpix / BERTRAND GUAYVis mer

Politikk, stat, religion, juss, terrorisme og badedrakter

Frankrikes øverste administrative domstol, Conseil d’Etat, har opphevet en dom fra en lavere domstol i Nice som godkjente et forbud mot å bruke «burkini» på strendene.

Kommentar

Det må høre til sjeldenhetene i europeisk historie å bry landets øverste dommere å ta stilling til badedrakter, særlig når det gjelder badedrakter som er for store. Disse islamske badedraktene for kvinner, som er døpt «burkini», likner på ei dykkerdrakt som er laget av tøy.

Men da ordfører Lionnel Luca fra høyrepartiet Republikanerne (LR) i badebyen Villeneuve-Loubet, like ved Nice, i fylket Alpes-Maritimes, 5. august la ned forbud mot burkini på strendene i kommunen, satte han i gang en heftig politisk debatt om fransk identitet, om Republikken som ikke skal kjenne noen religion, om feminisme, om innvandrere, om islam og om terrorisme. Et trettitalls andre kommuner, alle av dem badebyer, fulgte etter.

Så kom det et sprengkraftig bilde, tatt 23. august, av fire væpnede politifolk som tvinger ei kvinne iført en mørk tunika og en blå turban på stranda nedenfor Promenade des Anglais i Nice til å kle av seg både turbanen og tunikaen. Hun måtte ellers forlate stranda, og hun ble bøtelagt. Hun hadde altså valgt stranda nedenfor åstedet der en galning 14. juli utførte et massemord med en lastebil.

Franske aviser kalte det lavkomisk farse. Hun hadde ikke engang på seg burkini. Utenlandske aviser spurte om dette er den så mye omtalte «laïcité à la française» - fransk sekularisme. Er dette «frihet, likhet og brorskap»? spurte mange i sosiale media.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Burkini-forbudet splittet til og med Frankrikes regjering. Utdanningsminister Najat Vallaud-Belkacem uttalte til Radio Europe-1 at hun ikke liker burkini. Men dette forbudet nører opp under rasistiske holdninger, mener hun.

- Utbredelsen (av disse forbudene) er ikke velkommen. Jeg mener dette er ei avsporing som er farlig, ei politisk avsporing fordi disse forbudene er vedtatt av politisk ansvarlige personer, sa hun med henvisning til ordførerne som tilhører den politiske høyresida, noen av dem langt ute på ytre høyre fløy.

Forbudene, sier hun, «stiller spørsmålet om våre individuelle friheter: Hvor langt skal man gå for å undersøke om et plagg samsvarer med god sed og skikk?»

- Min drøm er et samfunn der kvinner er frie og stolte av kroppene sine, la hun til og minnet om at hun regner seg som feminist og derfor er mot burkini.

Men statsminister Manuel Valls gikk straks i rette med henne. Han uttrykte forståelse og støtte til ordførerne. Han kalte til og med burkini for «kvinneslaveri».

- Jeg mener at disse forbudene ikke er ei avsporing. Disse forbudene er vedtatt av hensyn til offentlig orden, i et gitt øyeblikk, på strendene sør i Frankrike noen dager etter angrepet i Nice, i en uvanlig sammenheng, sa statsminister Valls.

Når det gjelder å nøre opp under rasisme, er dette «en feilaktig forståelse», uttalte han.

Men Vallaud-Belkacem fikk støtte fra helseminister Marisol Touraine:

- Å gjøre som om noen ved å bade tildekket eller å være påkledd på ei strand utgjør en fare for offentlig ro og orden og for Republikkens verdier, er å glemme at disse verdiene nettopp tillater hver og en å ikke fornekte sin identitet, skrev hun på hjemmesida si på nettet.

Sosialistpartiet, som regjerer i Frankrike, har, etter strid om offentlig bruk av slør under statsminister Lionel Jospin på 1980-tallet, forsøk å unngå opprivende stridigheter om religion og politikk. «Denslags spørsmål, hvor det ikke bare er ett mulig standpunkt, skaper nødvendigvis rot, reine horehuset», sier en høytstående sosialistisk leder, som ikke navngis, til avisa Le Monde.

President François Hollande snakker sin vane tro tvetydig og lar statsministeren og de andre statsrådene ta støyten.

Tidligere president Nicolas Sarkozy, som nå kjemper for å bli president-kandidat for Republikanerne i valget neste år, foreslo på et valgmøte torsdag å innføre et landsomfattende forbud mot burkini. Etter kjennelsen i grunnlovsdomstolen ser det ut som han da må endre Grunnloven. Han er ellers den som er aller mest opptatt av å snakke om fransk identitet og «Republikkens verdier». Et mulig unntak er Marine Le Pen, som leder Nasjonal Front. De to kommer nok framover til å slåss om de samme velgerne med innvandrerfrykt som agn.

Pussig nok står denne burkini-krangelen mellom Frankrikes ledende innvandrere i det politiske livet. Statsminister Valls har spansk far og sveitsisk mor og ble først fransk statsborger 20 år gammel. Utdanningsminister Vallaud-Belkacem er av marokkansk opprinnelse. Og han som vil være «republikaneren over alle republikanere», Nicolas Sarkozy, har ungarsk og gresk-jødisk opphav.

Torsdag blandet to andre innvandrere seg inn i ordskiftet. Ordføreren i London, Sadiq Khan, kom på besøk til Anne Hidalgo, ordføreren i Paris. Sammen fordømte de «burkini-hysteriet». Khan er født i London av pakistanske foreldre. Hidalgo er født i Cádiz i Spania.

Såvidt undertegnede kan huske i farten har badedrakter bare vært et politisk-juridisk stridsspørsmål på høyeste nivå i Europa i nyere tid ved ett tidligere tilfelle. Det var i Spania under diktatoren generalísimo Francisco Franco. Men det hadde motsatt fortegn, badedraktene var for små. På 1970-tallet ville Carmen Polo, kona til Franco, ha et lovforbud mot bikini på spanske strender. Men landet var da sterkt økonomisk avhengig av utenlandske feriegjester. Det endte med et forbud mot å forlate stranda og å krysse gata med bikini, før også dette forbudet forsvant.

Det var Menneskerettighetsligaen (LDH) og Komitéen mot Islamofobi i Frankrike (CCIF) som klaget burkini-forbudet inn for Conseil d’Etat, som er en slags grunnlovsdomstol og den høyeste administrative domstolen i landet. Et kollegium på tre dommer der har nå gransket Grunnloven for å finne ut hva den sier om badedrakter før de avsa sin kjennelse.

Domstolen skriver i kjennelsen at forbudet mot burkini utgjør en alvorlig krenkelse av bevegelsesfriheten, samvittighetsfriheten og den personlige friheten. «Følelsene og bekymringene som terrorist-angrep har skapt, særlig det som ble begått i Nice 14. juli, er ikke nok til å rettferdiggjøre forbudet», skriver domstolen. Dommerne avviser at badedraktene truer den allmenne ro og orden. De kan heller ikke forbys av hensyn til hygiene eller sømmelighet.

Men siste ord om burkini er helt sikkert ikke sagt. Trolig vil noen anke kjennelsen til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. En ordfører på øya Korsika nekter å oppheve forbudet der. Og i valgkampen om å bli Republikkens president neste år kommer burkini, fransk identitet og verdigrunnlaget for den sekulære Republikken til å være et hovedspørsmål.