KREVER HANDLING: - #metoo bør gjøre det tydelig at det er nødvendig å sette fart på likestillingsarbeidet, som regjeringen har satt i revers, mener Anette Trettebergstuen - her fotografert på Arbiderpartiets landsmøte i april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KREVER HANDLING: - #metoo bør gjøre det tydelig at det er nødvendig å sette fart på likestillingsarbeidet, som regjeringen har satt i revers, mener Anette Trettebergstuen - her fotografert på Arbiderpartiets landsmøte i april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Debatt: Seksuell trakassering

Politikken etter #metoo

Vi må kunne forvente mer av en statsminister enn at hun setter ord på noe alle er enige om.

Meninger

Det gjør vondt å lese historiene om skuespilleren som mistet rollen da hun sa fra til produsentene om motspillerens overtramp. Og om alle de andre kvinnene som har blitt utsatt for krenkende, uakseptabel og kriminell oppførsel fra sine mannlige medarbeidere. Historiene krever handling. Derfor er det fortvilende at regjeringen nøyer seg med ord.

For all del, det er fint at Erna Solberg sier vi må ta et oppgjør med holdninger i samfunnet vårt. Men vi må kunne forvente mer av en statsminister enn at hun setter ord på noe alle er enige om.

Tafsing, maktmisbruk og overgrep er selvsagt fenomener vi ikke kan vedta oss bort fra. Ukulturen er omfattende, og politikken kan ikke løse problemet. Men vi kan gjøre mye mer for å endre strukturene som gjør det mulig for menn i maktposisjoner å ta seg til rette.

#metoo bør gjøre det tydelig at det er nødvendig å sette fart på likestillingsarbeidet, som regjeringen har satt i revers. Vi trenger mer aktivt likestillingsarbeid i barnehagen og i skolen, der små unger lærer respekt for hverandre, og om egne og andres grenser. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått, og har penger til, ny og bedre seksualundervisning; vi trenger styrking av incestsentrene, som i dag må nedprioritere arbeidet med opplæring i barnehager og på skoler; og Rosa kompetanse, som tilbyr kurs om kjønn og seksualitet. Seksuell trakassering må inn i opplæringsloven, og det må inn i arbeidsmiljøloven, slik at ingen skal være i tvil om hvilke regler som gjelder på en arbeidsplass og på skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I arbeidslivet er det åpenbart at trygge stillinger og bedre kjønnsbalanse i maktfora har betydning for omfanget av seksuell trakassering. Og det er sannsynlig at kvinner stiller svakere i mannsdominerte bransjer og med mannsdominerte ledelser. Det bør få regjeringen til å prioritere arbeidet for mer likestilling i arbeidslivet. I stedet vil regjeringen utvide mulighetene for midlertidig ansettelse. Og den sier konsekvent nei til kvotering, til tross for at det er det nærmeste vi kommer en quickfix av maktubalanse.

Regjeringen må også få fortgang i arbeidet med å etablere et lavterskeltilbud for å melde fra om seksuell trakassering. I dag må slike saker tas til retten, mens andre typer trakassering kan behandles hos likestillingsombudet. Stortinget har bedt regjeringen endre på dette, men ingenting skjer. Samtidig kutter regjeringen til de som gir gratis rettshjelp til kvinner som blir utsatt for overgrep. Og til likestillingsombudet og likestillingssentrene, som jobber med forebygging.

Til nå har regjeringens respons på #metoo-kampanjen vært å individualisere ansvaret. Fiskeriministeren mener kvinner skal ty til en «god ørefik» dersom de utsettes for seksuell trakassering. Kulturministeren sier hun gjerne vil diskutere, men at hun er mest opptatt av at «filmbransjen tar sitt ansvar på alvor». Her har bransjen selv, og Arbeiderpartiet, krevd 50–50 kjønnsbalanse foran og bak kamera. Det har så klart noe å si.

Politikken kan ikke utrydde dårlige holdninger. Men vi kan lage lover som gjør det mindre sannsynlig at seksuell trakassering finner sted, og vi kan bevilge penger til forebyggende og holdningsskapende arbeid og hjelp til dem som utsettes. Også når det gjelder seksuell trakassering, har politiske valg en betydning.