Politikken må globaliseres!

«Det er en stor utfordring for den globale politikken å finne løsninger for dem som ikke tar del i de positive sidene ved globaliseringen.»

Det sies ofte at globaliseringen er et faktum, og at vi ikke har noe annet valg enn å tilpasse oss. Dette er et altfor passivt og pessimistisk syn. Vi må ta hånd om problemer som internasjonal kriminalitet og negative virkninger av markedskreftenes frie spill.

Men politikere og regjeringer kan ikke være fornøyd med bare å ta hånd om følgene av prosesser som ledes av andre krefter. Vi må styre utviklingen. Det vil vi gjøre gjennom samarbeid med alle gode krefter; nasjoner, markedsaktører og frivillige organisasjoner.

En av de nye bevegelsene som har engasjert seg i spørsmål om globalisering, er den internasjonale bevegelsen Attac. I disse dager er ildsjeler i gang med å danne et norsk Attac.

En av Attacs hovedsaker er innføringen av en såkalt Tobin-skatt på internasjonale valutatransaksjoner. Det er ikke noe mål å hindre at kapital flytter seg over landegrensene, men utviklingen viser behovet for at det må etableres tiltak som regulerer dette. Tobin-skatt kan være ett slik forslag. Det kan bremse noen av de mest spekulative bevegelsene.

Attacs hovedkrav tar opp trådene fra FN-rapporten «Vårt globale nabolag» som ble presentert av sosialdemokraten Ingvar Carlsson for en del år tilbake. Attac har derimot ingen klart uttrykt strategi for hvordan tiltakene skal realiseres. Vi må gjennomgå hvilke virkemidler vi allerede har, og hvordan vi praktisk kan komme videre med denne saken. Attacs krav må også innpasses i en bredere utviklingsstrategi.

Debattene om FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og andre internasjonale institusjoner må sees i denne sammenheng. Norge skal være med på å styre arbeidet i alle disse institusjonene mot reformer som går i samme retning. Mer demokrati, arbeid for menneskerettigheter, bedre styring og utjevning mellom fattige og rike land er hovedmålene for dette arbeidet. Arbeiderpartiet ønsker at inntektene av en Tobin-lignende skatt skal være med på å finansiere et sterkere FN. Vi må også få FN og andre internasjonale institusjoner til å trekke sammen i felles retning. FN-systemet må søke allianser med nye aktører på den globale arena, som også inkluderer privat sektor og det sivile samfunn.

Vi må vekk fra debatten som bare dreier seg om ja eller nei til internasjonale organisasjoner som for eksempel Verdens handelsorganisasjon. Motpartene i disse debattene har en tendens til å demonisere og polarisere hverandre, og det leder ingen steds hen. Sammen må vi finne praktiske løsninger og reformer som gjør disse organisasjonene til bedre og mer rettferdige verktøy enn i dag. Jeg tillater meg å håpe at Attac blir ett forum for en slik åpen reformdebatt. Det er altfor lett å gjøre globaliseringen til en samlebetegnelse for verdens nød og elendighet. Globaliseringen har blant annet skapt økt utbredelse av demokrati og menneskerettigheter. Motstanden og kritikken mot 80- og store deler av 90-tallets liberale globalisering har gjort en forskjell. Agendaene i mange internasjonale institusjoner og fora er langt mer miljø- og fattigdomsrettede i dag enn for få år siden.

Det er en stor utfordring for den globale politikken å finne løsninger for dem som ikke tar del i de positive sidene ved globaliseringen. For verdens fattige befolkning, folk uten beskyttelse av menneskerettighetene, flyktninger og asylsøkere virker verden ofte slett ikke mer åpen. Sammen med økonomiske reformer, gjeldssletting, press for menneskerettigheter og nye kjøreregler for verdenshandelen må informasjonsrevolusjonen komme den fattige verden bedre til gode. Ny teknologi gir oss enorme muligheter, men den kan også være med på å begrense mulighetene for dem som i utgangspunktet ikke har så mye. Her må hvert enkelt av de rike landene ta et ansvar. Ofte ser vi at samarbeid mellom frivillige organisasjoner som videreformidler sosiale programmer, politiske metoder og teknologi, gjør at kunnskap beveger seg raskt fra land til land, blant annet ved hjelp av Internett. For Arbeiderpartiet er det derfor viktig å samarbeide med de frivillige organisasjonene om å utvikle bånd mellom organisasjoner i Norge og i utviklingsland.

Andre saker Attac har engasjert seg i, er gjeldssletting og fjerning av skatteparadiser. Dette er også viktige saker for Arbeiderpartiet. Norge har besluttet ensidig 100 prosent gjeldssletting for de fattigste og mest gjeldstyngede landene. Vi skal også være en pådriver for å få de store kreditorlandene med på dette. Skatteparadiser er med på å skape et press i mange land mot stadig lavere skatter, og dette skaper en fare for svekkede velferdsordninger. Attac og den norske regjeringen arbeider etter samme mål om mer rettferdig fordeling av globaliseringens muligheter og sterkere politisk press mot de negative konsekvensene av globaliseringen. Skal vi hindre at de negative sidene ved globaliseringen kommer ut av kontroll, må vi få på plass demokratiske virkemidler og institusjoner som kan styre utviklingen. Vi må skape en ny form for globalisering som går ut over de tradisjonelle handelsstrømmene og kapitalstrømmene, og som styrker de politiske og sosiale båndene mellom regjeringer og til det sivile samfunn. De politiske beslutningene må tas på det nivå utfordringene ligger.

Jeg er glad for alle krefter som engasjerer seg for å sette virkningene av globaliseringen på dagsordenen, og ønsker alle gode forslag velkommen. Jeg ser fram til å samarbeide med alle nye grupperinger som med demokratiske metoder er beredt til å dra sammen om viktige saker.