Audun Vinger skriver i DN 4.januar om en «alle skal med»-mentalitet i norsk musikkbransje. Artister mister sin særegenhet og blir like i et ønske om å tekkes mediekjøret.

Det er åpenbart at Vinger mener at et ansvar ligger på artistene for å være kritiske, mer kritiske. Men det er mer utydelig hva han konkret mener de bør gjøre, som når han etterlyser artister som sier «Hold kjeft, drittkjerring» til Ingrid Olava og Maria Mena. Mener han at disse to artistene er dårlige, for på den måten understreke et poeng om estetisk kveling i norsk musikkbransje - ved at artister med lav musikalsk kvalitet får bred oppmerksomhet uten at noen tar til motmæle? Eller sikter Vinger til den eneste likheten mellom artistene, slik jeg ser det, (kvinnelighet til side) at ingen av dem i særlig grad har stått i opposisjon til noe?

Mens Maria Mena lager «hudløs, men koselig musikk», mottok Ingrid Olava Statoil-stipendet i forbindelse med Bylarm 2010. Vinger etterlyser punk, han etterlyser kritiske artister i opposisjon mot samfunnet, men kanskje først og fremst mot hverandre - for på den måten unngå å høres like ut. Først sånn kan musikk-Norge bli nyskapende og unikt.