DYSTER KULISSE: Det var nettopp tiden som statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg med terroranslagene som dyster kulisse, som ble høydepunktet i Hans Kristians politiske karriere, skriver tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, i dette minneordet. Her er Stoltenberg og Amundsen sammen i forbindelse med World Economic Forum i 2013.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DYSTER KULISSE: Det var nettopp tiden som statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg med terroranslagene som dyster kulisse, som ble høydepunktet i Hans Kristians politiske karriere, skriver tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, i dette minneordet. Her er Stoltenberg og Amundsen sammen i forbindelse med World Economic Forum i 2013. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Hans Kristian Amundsen (1959-2018):

Politikken var hans liv

Hans Kristian Amundsen vil gå inn i historien som en gudbenådet skribent og taleskriver, og som en viktig politiker og pressemann, for Norge og for Nord-Norge.

Kommentar

Det er et av disse meningsløse paradoksene. Noen dager etter at han selv har skrevet sterke minneord om to av Arbeiderpartiets mest markante skikkelser, Thorvald Stoltenberg og Jan Henry T. Olsen, går han hen og dør fra oss. Hans Kristian Amundsen. Så altfor tidlig. Så bunnløst ubegripelig.

Han hadde sendt kona Karen Marie og de to barna litt lenger sør i landet. Det var søndag formiddag i Skoganvarre, varmt nydelig sommervær. Hans Kristian skulle bare ta seg en joggetur på stier som han kjente så godt. I foreldrehjemmet og i hytta ikke langt unna ventet hans bror Terje, søstera Åse og andre familiemedlemmer på at han skulle komme tilbake. Så var det gjort. Timene gikk. Hans Kristian kom ikke. Han lå død på det som var hans egen tursti.

Skoganvarre – på samisk Skuvvanvárri – betyr «susende fjell». Dette var hans rike. Hans Kristian ble født 2. desember 1959. Han var yngst i en søskenflokk på fem. Familien hadde ikke mye å rutte med – de levde nøkternt, men litt sauehold bidro til husholdningen.

Det var her han vokste opp, like ved Porsangmoen, eller Garnisonen i Porsanger som den heter for alle de som har gjort tjeneste her. Vi befinner oss på et punkt på kartet mellom Lakselv og Karasjok i Finnmark. Pappa Sivert var snekker og arbeidet som vedlikeholdsarbeider på moen. Hans mor Gunhild var renholder samme sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Familien er av samisk herkomst, og Hans Kristian vokste opp i Finnmark da fornorskningen var på det sterkeste. Det samiske skulle tones ned, og helst skulle sporene fjernes.

Dette preget livet til Hans Kristian og hans familie på samme måte som så mange andre i Finnmark på den tiden. Det betød for eksempel at foreldrene godt kunne snakke samisk når de var alene, men med barna til stede skulle det være norsk.

Men Hans Kristian visste hvem han var, og han slapp aldri det samiske. Han ble tidlig politisk interessert. Både han og broren Einar gikk inn i AUF. På et tidspunkt var Einar formann i AUF i Hordaland samtidig som Hans Kristian ledet AUF i Troms.

Ved foten av fjellet Voulajok, litt vest for Skoganvarre, fikk pappa Sivert på 60-tallet satt opp ei hytte av materialene som under krigen hadde vært benyttet som en stor utedo for tyske sanitetssoldater. Her var familien mye. Både sommer og vinter, og det var her Hans Kristian begynte å jakte ryper i ung alder. Seinere har det vært tradisjon at han, sammen med brødrene og nære venner – har vært på jaktturer her hver høst.

Hans Kristian var en god jeger. Treffsikker og «seig» å gå. Han kastet ikke bort dyrebar tid på Finnmarksvidda med lange pauser ved kaffebålet. Han gikk og gikk og skremte ofte opp rypekull der andre hadde passert og ikke sett ei fjær.

Familien Amundsen har opplevd tunge stunder. Den første tragedien som rammet familien var da broren Tor tok livet sitt. Dette har Hans Kristian selv fortalt om i intervjuer. Hendelsen kom til å prege Hans Kristian.

Så døde hans skoleflinke bror, Einar, også altfor tidlig da han fikk et hjerteinfarkt. Einar var siviløkonom fra Handelshøgskolen og tok jussen på rekordtid samtidig som han jobbet som banksjef i Vadsø. Einars tidlige død gikk også hardt inn på Hans Kristian.

Veien er ofte kort fra politikk til journalistikk, eller motsatt. Som AUF-leder var Hans Kristian en hyppig bidragsyter til spaltene i Nordlys, og han ble etter hvert ansatt i Finnmark Dagblad, seinere ble han nyhetsredaktør i Arbeiderbladet og Dagbladet, sjefredaktør i A-pressens TV-satsing Nyhetskanalen på slutten av 1990-tallet og deretter konsernredaktør i A-pressen.

I 2001 ble Hans Kristian sjefredaktør for avisa Nordlys i Tromsø. Den jobben hadde han i 10 år. Under Hans Kristians ledelse ble Nordlys en regional stemme som også Oslo måtte lytte til. Ikke fordi Hans Kristian alltid skrek høyest, men fordi han evnet å formidle perspektiver som var godt begrunnet og framsto som kontrære i forhold til det man mente i hovedstaden.

I møte med kjente og ukjente presenterte Hans Kristian seg ofte som Guovza-Hanssa. Det er samisk og betyr Bjørne-Hans. Han hevdet hardnakket at han var oppkalt etter en modig bjørnejeger fra tidligere tider. Hans Kristian var humørfylt, var engasjerende og entusiast i hele sitt vesen.

Hans Kristian var et ekstremt A-menneske med en voldsom arbeidskapasitet. Han la seg tidlig og sto ofte opp fire, fem på morgenen. Han var liten av vekst, sterk og senete. Dagen startet gjerne med solid skitur eller jogging. Han gikk Birken flere ganger, og de som utfordret ham i håndbak fikk seg gjerne en overraskelse.

Hans Kristian Amundsen var en autodidakt, en selvlært, i alt han gjorde, i alt han ble. Det han manglet av akademisk ballast, tok han igjen med sin enestående evne til å tilegne seg informasjon og kunnskap i omgang med mennesker og tekster – bøker, dokumenter, artikler!

Han hadde en fremragende evne til å fange og forstå øyeblikket, til å sortere mellom viktig og uviktig. Disse egenskapene omsatte han i ord og presis formuleringsevne. Han var, som vi vet nå, en gudbenådet skribent, tekstforfatter og taleskriver. Det var kombinasjonen av å tolke ordenes dybde og betydning med innlevelse og medlevelse som gjorde at han så godt formulerte nasjonens sorg gjennom de talene han skrev for statsminister Jens Stoltenberg etter 22. juli-terroren.

I dag er det godt å vite at vi snart skal få disse tekstene samlet, i Hans Kristians bok «Vi er et lite land, men et stort folk. Slik samlet vi Norge 22. juli–22. august». Det var denne samlingen med tekster som opptok mestepartens av hans tid da han brått gikk hen og døde på turstien i barndommens rike.

Det var nettopp tiden som statssekretær for Stoltenberg med terroranslagene som dyster kulisse, som ble høydepunktet i Hans Kristians politiske karriere.

Etter valgnederlaget i 2013 ble han sekretariatsleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe på Stortinget. Han sa opp sin stilling tidligere i år etter en konflikt med partisekretær Kjersti Stenseng. Men innad i partiet var det mange som roste Amundsen for den måten han hadde håndtert metoo-varslene på.

For Nord-Norge har Hans Kristian Amundsen framstått som en samlende politiker og pressemann som vil gå inn i historien som viktig, ikke bare for Finnmark, men for landsdelen.

I dag går tankene våre til hans kone Karen Marie Berg og barna.