LOS: President Giorgio Napolitano kunngjorde onsdag at han har gitt Enrico Letta i oppdrag å danner ny regjering. Den 87 år gamle og ufrivillige presidenten i Palazzo Quirinale er den eneste som har vist seg i stand til å lose Italia ut av den politiske krisa. Foto: AP / Scanpix / Gregorio Borgia
LOS: President Giorgio Napolitano kunngjorde onsdag at han har gitt Enrico Letta i oppdrag å danner ny regjering. Den 87 år gamle og ufrivillige presidenten i Palazzo Quirinale er den eneste som har vist seg i stand til å lose Italia ut av den politiske krisa. Foto: AP / Scanpix / Gregorio BorgiaVis mer

Politikkens havari

Det yngste Parlamentet i Republikken Italias historie har for første gang gjenvalgt en president, den eldste noensinne. Vanvidd i krisetider, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Italia er for viktig til å overlate styret til italienerne, har mange i sitt stille sinn tenkt i mange år. Så ble da også tidligere statsminister Silvio Berlusconi de facto avsatt av forbundskansler Angela Merkel i Tyskland, president Nicolas Sarkozy i Frankrike, EU-kommisjonen i Brussel og Euro-banken i Frankfurt - med politisk fingernem tilrettelegging fra president Giorgio Napolitano i Italia.

Berluconi ble erstattet av teknokraten Mario Monti i november 2011. Napolitano utnevnte først Monti til livsvarig senator, så kunne han etterpå be ham danne regjering. Monti er ennå statsminister, fordi de folkevalgte ikke har vært i stand til å gi landet noen regjering etter valget i februar. Men etter fem avstemninger klarte de omsider å velge president i sjette forsøk: Giorgio Napolitano.

Nå er det all grunn til å uttrykke menneskelig medfølelse med den 87 år gamle Giorgio Napolitano, som lørdag ble gjenvalgt som president i Republikken for nye sju år, mot sin vilje. I 2005 ble han, 80 år gammel, utnevnt til livsvarig senator og skulle nyte denne politiske halvpensjonen etter et langt politisk liv. Men et halvår seinere, i 2006, ble han som første tidligere kommunist valgt til Republikkens president. Nå hadde han pakket alle bøkene sine i Palazzo Quirinale og flyttet dem til sitt nye kontor i Palazzo Giustiniani for igjen å bli livsvarig senator. Men politikkens nederlag tvang ham til noe annet.

Den gamle kjempen Napolitano, som var med i den italienske motstandsbevegelsen mot fascismen under siste verdenskrig, har fulgt med Italias Kommunistiske Parti (PCI) og venstresida forbi alle de historiske milepælene til i dag. Den legendariske partilederen Palmiro Togliatti trakk ham opp i partiet. Han var med på oppgjørene med stalinismen og seinere leninismen og da Vest-Europas største kommunistiske parti oppfant eurokommunismen på 1970-tallet under Enrico Berlinguer. Han var med da PCI vedtok å nedlegge seg og gjenoppstå som Demokratisk Venstreparti i 1991 og da det seinere, med ymse sammenslåinger, skiftet navn til Venstredemokratene og så Demokratisk Parti (PD).

Ingen levende italiener har gjennomlevd noe liknende. Han er den første av Republikkens presidenter som er blitt gjenvalgt. I meningsmålingene har han 90 prosent tillit fra velgerne, fullstendig enestående. Men hvis han skal få litt fortjent hvile i alderdommen, må han finne på noe lurt, for ellers må han tjene folket nesten til han fyller 95 år.

Komikeren Beppe Grillo, lederen for Femstjernersbevegelsen (M5S), kalte valget av Napolitano «et statskupp». Tvert imot, det var så lovlig og demokratisk som det kan bli: Presidenten ble valgt med 738 av 1007 stemmer, tre firedeler av de folkevalgte som representerer tre firedeler av velgerne.

Men det er politikkens havari. PD fikk i valget flertall i Deputertkammeret, men ikke i Senatet. Lederen, Pier Luigi Bersani, forsøkte først å få støtte fra Grillo til å danne regjering, så fra Berlusconi. Det splittet venstresida. Som avgående president hadde ikke Napolitano fullmakt til å utskrive et nytt nyvalg, så en ny måtte velges.

Fredag kveld innså Bersani sitt bitre nederlag. 101 av parlamentarikerne til PD gjorde seg til «snikskyttere», som har lange røtter i Italia, og stemte mot deres egen tidligere statsminister, Romani Prodi, som president. Bersani og hele partiledelsen kunngjorde sin avgang på neste landsmøte. Da Napolitano dagen etter var valgt, gråt Bersani, mens den alltid solbrune Berlusconi smilte.

Politisk vanvidd har øyensynlig grepet et Italia i krise, fordi de tre største partiene ikke er vanlige politiske partier. Berlusconis parti er egentlig hans personlige forretningsmessige selskap med ansatte forkledd som medlemmer. Klovnen Beppe Grillo leder en fargerik flokk som er samlet i raseriet mot alle (andre) italienske politikere, men som ellers mener hvasomhelst om hvasomhelst. PD er mange partier i ett, hvor mange nok mente det var viktigere å felle partilederen enn å gi landet ei regjering og en president.

Napolitano fikk Italias skjebne i sine hender. Han brukte én dag med samtaler, ei natt til å tenke og ba så i går Enrico Letta fra PD om å forsøke å danne regjering. Om Letta lykkes må han snarest gi landet en ny valglov. Så kan Napolitano, om nødvendig, igjen skrive ut nyvalg. Først da kan han, kanskje, omsider pensjonere seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.