FIKK HJELP: Svenske brannmannskap har fått hjelp fra en rekke europeiske land i kampen mot de mange skogbrannene. Her fra den største brannnen, i Kårböle øst for Sveg. Foto: Mats ANDERSSON / TT / NTB Scanpix
FIKK HJELP: Svenske brannmannskap har fått hjelp fra en rekke europeiske land i kampen mot de mange skogbrannene. Her fra den største brannnen, i Kårböle øst for Sveg. Foto: Mats ANDERSSON / TT / NTB ScanpixVis mer

Klimaskifte:

Politikktørke gir mer ekstremvær

Hvordan sikrer vi oss, når været blir villere, varmere og våtere – om hverandre?

Meninger

Det brenner i Hellas. Minst 50 personer er drept i flammehavet. Greske myndigheter har erklært unntakstilstand, og store områder evakueres. Også i Sverige brenner det. De enorme brannene i vårt naboland har til nå svidd av verdier for minst 600 millioner kroner. Myndighetene tror ikke de klarer å slukke brannene før snøen kommer. Her i Norge har det vært over 250 branner. Heldigvis har ingen av brannene her til lands kommet ut av kontroll enda.

Europa er knusktørt. Det har ikke kommet regn av betydning i Sør-Norge siden begynnelsen av mai. Norsk jordbruk er i krise. Det er ikke fôr nok, og dyr som skulle gitt oss kjøtt og melk i framtida, sendes til slakt i dag. På grunn av brannfaren kan ikke skogsmaskinene kjøre, og 500 skogsarbeidere står i fare for å permitteres.

Silje Josten Kjosbakken.
Silje Josten Kjosbakken. Vis mer

Den varme og tørre sommeren vi ser nå, er delvis en konsekvens av de menneskeskapte klimaendringene. Bonde og forsker Thomas Cottis sier til Klassekampen 24. juli at det vi ser nå er effektene av at jordkloden har blitt varmet opp med én grad. Han får støtte fra forsker Bjørn Samset ved CICERO, som til NRK (19.07) sier at årets rekordvarme sommer blir verre av klimaendringene. Altså, været er varmt, men klimaendringene gjør varmen verre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne sommeren viser oss at vi må gjøre endringer nå. Både for å hindre videre global oppvarming, og for å forberede oss på det uforutsigbare været som kom i fjor, i år, og som kommer til å komme i framtida.

Det er tørt og varmt i år, mens det i fjor på denne tida var flom mange steder. I vinter kom det mye mer snø enn vi er vant til, og flere kommuner måtte doble brøyte- og snøryddingsbudsjettene sine. Vi må bygge opp systemer som gjør at vi klarer å produsere mat på tross av ekstreme værutslag, og som sikrer boliger og arbeidsplasser.

I Flatdal gikk bøndene sammen om felles vanningsanlegg for mer enn 20 år siden. Det berger avlingene av både gras og korn, sa melke- og kjøttbonden Ottar Flatland til Klassekampen 18. juli. Vanningssystemet deres gir bedre avlinger også i normale år. Fellesskap fungerer, uttaler Flatland.

Tørken går sterkt ut over matproduksjonen vår. Men også drikkevannet begynner å minske. I Sør-Norge er det den laveste vannstanden på over 70 år nå. Grunnvannsnivåene er svært lave i hele landet. Mange kommuner har innført restriksjoner på bruk av vann. NVE håper på en svært våt høst for å sikre normaltilstand i vannmagasinene. Lite vann betyr høyere strømpriser, både for forbrukerne og industrien. Dette er også noe vi vil se mer av fremover.

Flere tiltak må gjennomføres de neste åra. Bøndene må få tilskudd til å bygge vanningsanlegg for tørre somre, og tilskuddene til grøfting må økes for å sikre oss mot de våte somrene. Vi må bevare og restaurere myrer, som er viktige vannregulatorer i både tørre og våte år. Elver må ikke rettes ut eller legges i rør, men få renne i buer, for at de skal kunne spre vannet utover og bremse vannets fart under flom. Regnvannet må spares, og brukes der vi ikke trenger å bruke det reinere drikkevannet, som til vanning og klesvask.

Og det viktigste tiltaket av alle, er å gjøre alt vi kan for at klimaendringene ikke skal eskalere. For hvordan vil vintrene og somrene våre bli om den globale oppvarmingen når 1,5 eller 2 grader?

Derfor trengs en aktiv næringspolitikk for arbeidsplasser landet over, spesielt hvor de som i dag jobber i oljeindustrien kan gjøre nytte av sin verdifulle kompetanse også i framtida. For vi må umiddelbart i gang med en kontrollert nedtrapping av norsk oljeutvinning, avlyse 24. konsesjonsrunde og ikke gi nye utslippstillatelser på norsk sokkel. Vi må kutte klimagassutslippene hjemme, ikke bare i ikke-kvotepliktig sektor, men også i kvotepliktig sektor, som omfatter industrien, oljesektoren og kraftsektoren.

Det valgte regjeringspartiene, med KrF som støttespillere, aktivt å ikke gjøre i vår, da klimameldingen ble behandlet i Stortinget. Alternativet, det vi trenger, er en streng, men rettferdig miljøpolitikk.

Skal vi sikre matforsyningen, næringsvirksomhet landet over og framtida trengs treffsikre tiltak og medfølgende finansiering. Det brenner i Europa. Og det brenner under føttene på regjeringen, som ikke tar ansvar for klimaendringene selv når vi står omgitt av flammer, bokstavelig talt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook