ETTERFØLGEREN: Anders Rasch-Olsen har Eirik Jensens gamle jobb. Han framstår som en ryddig og grundig type, og var med på å lage fellen som utløste saken. Foto: Trym Mogen / Dagbladet
ETTERFØLGEREN: Anders Rasch-Olsen har Eirik Jensens gamle jobb. Han framstår som en ryddig og grundig type, og var med på å lage fellen som utløste saken. Foto: Trym Mogen / DagbladetVis mer

Politimannen som har Jensens gamle jobb er av en helt annen skole enn forgjengeren

Et paradigmeskifte.

Kommentar

Saken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen er et resultat av iherdig etterforskning ved Asker og Bærum politidistrikt. Politifolk derfra hadde i mange år mistanker om at Cappelen drev storstilt narkotikasmugling, uten at de klarte å ta ham. Etter hvert fryktet de at han fikk hjelp.

Da politifolk i 2000 fulgte etter storsmugleren i bil, ringte Cappelen til spaningslederen og ba dem avbryte operasjonen.

– Det var vår bestemte oppfatning at vi ble avslørt etter at Gjermund Cappelen hadde hatt et møte med Eirik Jensen, fortalte Anders Rasch-Olsen i retten mandag.

Rasch-Olsen har i dag Eirik Jensens gamle jobb som sjef for Spesielle Operasjoner i Oslo politidistrikt. Den gang hadde han ansvar for etterretning i Asker og Bærum.

Rasch-Olsen er gjentatte ganger sitert i retten for sin masteroppgave i politivitenskap, en undersøkelse som viste hvordan informantbehandling i praksis foregikk i politiet på 2000-tallet. Jensens forsvarere har brukt den for å belegge at han langt fra er den eneste politimannen som har brutt instruksen. Rasch-Olsen bekreftet at det har vært mye ulik praksis, og at Jensen var kjent som en nestor i faget.

Etterfølgeren framstår som en ryddig og grundig type – og som av en helt annen skole enn Jensen. Rasch-Olsen har vært sentral i det som framstår som en viktig og nødvendig opprydning i politiets informantbehandling.

Likevel ble dette et lite tema i hans forklaring.

I retten forklarte Rasch-Olsen seg først og fremst om sin rolle i etterforskningen av Gjermund Cappelen. Han ble grillet om de såkalte Ila-samtalene og hvorfor Asker og Bærum politidistrikt så det som sin oppgave å få ut navnet Eirik Jensen fra Gjermund Cappelen, heller enn å overlate det til Spesialenheten.

Elden utfordret ham på hvorfor Asker og Bærum ikke prioriterte Cappelen høyere tidligere. I 2011 ville distriktet innlede en storstilt etterforskning mot storsmugleren, men måtte stanse den på grunn av andre prioriteringer.

I desember 2013 startet «Operasjon Silent». Informasjonen rundt etterforskningen ble begrenset til et fåtall involverte, som alle signerte en egen taushetserklæring. Det var en uttrykt målsetting at informasjonen ikke skulle nå andre tjenestemenn, særlig i Oslo politidistrikt. Mistilliten var åpenbart stor. Så gikk det mye raskere enn etterforskerne så for seg.

De la en felle. Ved hjelp av informasjon fra en eller flere informanter, hadde politiet kartlagt Cappelens nettverk og rutiner. I retten mandag anslo Rasch-Olsen at minst fire personer har gitt politiet informasjon om Cappelen siden år 2000. De skal ha snakket om hasj-virksomhet og narkotisk pulver.

– Det har også vært informasjon om beskyttelse fra en polititjenestemann, sa Rasch-Olsen.

De tok aldri påstandene videre til Spesialenheten. I retten sa overbetjenten at han mener man måtte hatt noe mer konkret.

Nå var likevel frykten for at dette var sant så stor at etterforskerne sikret seg. De hadde gjennom kommunikasjonskontroll merket seg at Cappelen hadde mye kontakt med et telefonnummer registrert på en utflyttet pakistaner. Da Eirik Jensen satte seg inn i bilen hans, tenkte spaneren at han var korrupt.

Uansett om juryen er overbevist om det samme, er Cappelen i alle fall endelig bak låste dører. Og ledelsen av Spesielle operasjoner har gjennomgått et paradigmeskifte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.