Forskere er avhengige av tillit. Når forskningsfunn presenteres, bør vi kunne anta at konklusjonene er basert på en objektiv sannhetssøken.

Etter jeg kom inn på Stortinget for to år siden, har jeg stadig blitt overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere.

Spesielt innenfor migrasjon og jus presenteres det utsagn og konklusjoner fra forskere med sterk politisk slagside, hvor konklusjonene helt åpenbart ikke støttes av objektive data. Det er da forskerens meninger og antakelser for formidles, fordekt som ekspertkunnskap. Svært sjelden blir dette utsatt for kritiske spørsmål – og nesten aldri blir utsagn korrigert.

Jeg hadde nylig en diskusjon gående på Twitter, der jeg mente forskere og eksperter i for stor grad har påvirket norsk justispolitikk til å bli svært skeptisk til bruk av fengselsstraff. Bakgrunnen for dette er en rekke utsagn og artikler der forskere og eksperter kategorisk avviser at fengselsstraff fungerer for unge kriminelle.

I diskusjonen ble jeg spurt hvordan jeg skiller mellom politisk aktivisme og legitim forskning. Jeg svarte at det ikke finnes standarder for å skille dette.