Forskere er avhengige av tillit. Når forskningsfunn presenteres, bør vi kunne anta at konklusjonene er basert på en objektiv sannhetssøken.
Etter jeg kom inn på Stortinget for to år siden, har jeg stadig blitt overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere.
Spesielt innenfor migrasjon og jus presenteres det utsagn og konklusjoner fra forskere med sterk politisk slagside, hvor konklusjonene helt åpenbart ikke støttes av objektive data. Det er da forskerens meninger og antakelser for formidles, fordekt som ekspertkunnskap. Svært sjelden blir dette utsatt for kritiske spørsmål – og nesten aldri blir utsagn korrigert.
Jeg hadde nylig en diskusjon gående på Twitter, der jeg mente forskere og eksperter i for stor grad har påvirket norsk justispolitikk til å bli svært skeptisk til bruk av fengselsstraff. Bakgrunnen for dette er en rekke utsagn og artikler der forskere og eksperter kategorisk avviser at fengselsstraff fungerer for unge kriminelle.
I diskusjonen ble jeg spurt hvordan jeg skiller mellom politisk aktivisme og legitim forskning. Jeg svarte at det ikke finnes standarder for å skille dette.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger