ANALYTISK: Den som best har analysert sin egen rolle, er Sandberg selv, skriver vår kommentator. Foto: Øistein Norum Monsen
ANALYTISK: Den som best har analysert sin egen rolle, er Sandberg selv, skriver vår kommentator. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Politisk arbeidsdeling

Det er overraskende at så mange blir overrasket og forskrekket over Per Sandbergs politiske utspill.

Kommentar

Bråket rundt Frp?s nestleder Per Sandberg de siste ukene er på den ene sida spesielt, gitt hans form og angrepsstyrke. På den annen side inngår hans opptreden i en form for arbeidsdeling vi har sett i mindre partier som brått befinner seg i regjeringsposisjon etter mange års opposisjonstilværelse.

Vi husker alle SV-ere som protesterte mot egen regjering på plenen utenfor Stortinget.

Vi har også sett Senterpartiets Per Olaf Lundteigen som i mange spørsmål har representert en indre opposisjon når Sp har vært i regjering. Særlig i forkant av landbruksoppgjørene har han vist verden hva han står for.

Vi opplever nå hvordan Venstre og KrF ikke vil inngå i et fastere forhold med regjeringspartiene Høyre og Frp når det gjelder utarbeidelsen av statsbudsjettet. De vil stå fritt til å protestere mot regjeringens forslag. Og de vil gjerne benytte budsjettet til å markere egne partiers politikk. Det skjedde i høst, og innledet slutten på regjeringens fredningsperiode.

Kanskje ville det lønt seg med en fredeligere budsjettprosess. Men synligheten veier tyngst for Venstre og KrF. De vil ikke være noe viljeløst vedheng til en blåblå regjering. Konflikter rundt et statsbudsjett viser hva disse partiene står for i viktige saker og verdispørsmål.

Sandbergs rolle som løs/fast kanon på dekk er overtydelig. Han skal minne velgerne om at Frp er noe annet og mer enn et striglet regjeringsparti. Frp har slitt lenge på meningsmålingene, faktisk fra lenge før valget i 2013. Av naturlige grunner fikk partiet et kraftig fall ved kommunevalget i 2011, bare uker etter terrorangrepet 22. juli. Da var det borgfred mellom partiene. Det var et angrep på landet og på verdier som alle partiene sto bak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like fullt rammet det Fremskrittspartiet, trolig mest fordi selve valgkampen ble dempet. Det var ikke tid for Frp?s høyrøstede retorikk. Valgresultatet for Frp ble drøyt 11 prosent, nesten en halvering fra stortingsvalget to år før. Det var altså et skadeskutt Frp som rykket inn i regjeringskontorene høsten 2013, riktignok med over 16 prosents oppslutning.

Høsten 2013 ble foruten dannelsen av Høyre-Frp-regjeringen, ellers preget av at Per Sandberg tok timeout. Han forsvant fra spekulasjonene om hvem som skulle bli statsråd, fikk skrevet ferdig en bok om seg selv og lanserte den med brask og bram. Vi må anta at det var en nødvendig prosess for ham å ta et skritt til side. En bok med «avsløringer» fra rabagastens mangslungne liv var en effektiv måte å legge flere saker og rykter døde på. Han sto fram som den temperamentsfulle, uskikkelige trønderen han tidvis er. Feilbarlig og med menneskelige trekk. Han ville på et tidspunkt også trekke seg fra nestledervervet. Lufta var således lenge renset for Sandberg. Alle mulige og umulige bomber var detonert. Han representerte ikke noen fare for regjeringspartiet Frp.

Når Sandberg for noen uker siden hisset på seg KrF-leder Knut Arild Hareide var det selvsagt et overtramp, men et bevisst og effektivt overtramp. En gjenkjennelig Sandberg flesket til mot partiets, Carl I. Hagens og Frp-grunnplanets erkefiende, det lille partiet som så ofte har lagt hindringer i veien for Frp?s frammarsj. Samtidig ga det Knut Arild Hareide anledning til å framstå som myndig og krenket på folkets og partiets vegne. I politikken er det sjelden så galt at det ikke er godt for noe.

Den som best har analysert sin egen rolle, er Sandberg selv. I Politisk kvarter dagen etter oppryddingen i Nydalen, beskrev han nettopp sin rolle. «Jeg er valgt av landsmøtet for å kjempe igjennom mest mulig Frp-politikk og synliggjøre mest mulig Frp-politikk.»

Selv om han står hundre prosent bak regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen mener han det må være handlingsrom for stortingsgruppene til Høyre, Frp, Venstre og KrF til å produsere betydelig mer politikk. Så på defensiven som de borgerlige partiene er nå, må vi være forberedt på mengder av kanonskudd på dekk.

Men etter Nydalen er det nok blitt en større bevissthet rundt at skuddene må gå i riktig retning. Sandbergs partifelle, landbruksminister Sylvi Listhaug, var således raskt ute med en etterlysning av større engasjement på kvinnedagen mot kvinneundertrykkende praktisering av islam.