HISTORIELØS?: — Når USAs utenriksminister Kerry sier at Russlands handlemåte er uhyrlig og i strid med folkeretten så kan det sjølsagt skyldes historieløshet. Men det kan også være forsøk på «politisk retusjering», skriver innleggsforfatteren. Her er Kerry (t.h.) avbildet sammen med Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk. Foto: NTB Scanpix
HISTORIELØS?: — Når USAs utenriksminister Kerry sier at Russlands handlemåte er uhyrlig og i strid med folkeretten så kan det sjølsagt skyldes historieløshet. Men det kan også være forsøk på «politisk retusjering», skriver innleggsforfatteren. Her er Kerry (t.h.) avbildet sammen med Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk. Foto: NTB ScanpixVis mer

Politisk buktaleri

At den store flokken av politiske journalister og kommentatorer har så kort historisk hukommelse er skuffende og foruroligende.

Debattinnlegg

Den Amerikanske president James Monroe (1817- 1825) var mest interessert i utenrikspolitikk. Han tankesett på det feltet er senere blitt kalt Monroe-doktrinen. Den fastslo at USA ikke ville tåle europeisk innblanding i de amerikanske statenes indre anliggender. Den direkte bakgrunnen var Russlands territoriale krav på den amerikanske Nord-Amerikanske vestkysten og de europeiske stormakters plan om intervensjon i Sør-Amerika til fordel for Spania.

Monroes tanker skulle vise seg å være seiglivet. Etter hvert som ble USA den overlegent mektigste stat i verdensdelen, ble Sør-Amerika etter hvert, slik Monroe hadde slått til lyd for, betraktet som USAs bakgård. Makt er rett, er det sagt. Vi fikk det demonstrert på Cuba i 1962, i Chile i 1973, og på Grenada i 1983. Og andre steder.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Monroedoktrinen ble etter som åra gikk, hvert supplert med andre bedre tilpassede slagord. For respekten for andre staters indre anliggender kan neppe ha vært den eneste begrunnelsen da landet i begynnelsen av 1950-åra kjempet i Korea. Den gang kunne de vifte med FN-flagget i tillegg til Stars and Stripes. Ti år senere skulle Vietnam få besøk. I 1968 sto det nær 1 mill. amerikanske soldater i landet. I 1990- 1991 var det Iraks tur. Også her hadde USA sikret seg støtte fra sine håndgangne. Saken gjaldt egentlig oljekildene innerst i Persiabukta. Og USA var ikke ferdig i Irak. Landet, anført av den tidligere allierte Saddam Hussein, fikk nytt besøk drøye ti år senere. Etter syv års kamphandlinger erklærte Obama endelig i 2010 at det var fred. Forsvarsminister Gates la til at «forutsetningene som skulle rettferdiggjøre krigen var ugyldige.» Også denne gangen hadde USA skaffet seg medskyldige i feiltagelsen.

Så var det Afghanistans tur. Landet hadde fra før dårlig erfaring med uniformerte gjester etter at Sovjetunionen hadde holdt hus der i ti år (79-89). Nå skulle president Bush gjennom sin operasjon Enduring Freedom jakte på Osama bin Laden.

Vi kunne ha fortsatt lenger ....

Med et felles ord kalles det stormaktspolitikk. En stormakt kan tillate seg ting som det ikke nødvendigvis fins lovhjemler for i internasjonal rett; fra telefonavlytting til militær intervensjon. Det som skjer i Ukraina er et eksempel på det. Når USAs utenriksminister Kerry sier at Russlands handlemåte er uhyrlig og i strid med folkeretten så kan det sjølsagt skyldes historieløshet. Men det kan også skyldes at Washington forsøker seg på «politisk retusjering» av historiske fakta slik Kreml har lang praksis i. For dem som bruker uttrykk av typen at Kerry har « frekkhetens nådegave» kan umulig ha rett?

Men at den store flokken av politiske journalister og kommentatorer har så kort historisk hukommelse er skuffende og foruroligende. Buktaleri egner seg best på sirkus.