UUTHOLDELIG: Tidligere statsminister François Fillon er under et overveldende press innad i sitt parti for å trekke seg fra valgkampen. Medarbeiderne hans i valgkampen flykter som rotter fra et synkende skip. Her fra et valgmøte i Nimes torsdag. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jean-Paul Pelissier
UUTHOLDELIG: Tidligere statsminister François Fillon er under et overveldende press innad i sitt parti for å trekke seg fra valgkampen. Medarbeiderne hans i valgkampen flykter som rotter fra et synkende skip. Her fra et valgmøte i Nimes torsdag. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jean-Paul PelissierVis mer

President-valget i Frankrike

«Politisk drap» som ser ut som sjølmord

Valgkampen til den konservative François Fillon er ei synkende skute som medarbeiderne nå forlater i flokk.

Kommentar

François Fillon kjemper for sitt politiske liv, men han lever under et uutholdelig press fra stadig flere tillitsvalgte i det konservativer partiet Republikanerne (LR) om å trekke seg som deres president-kandidat. I dag, fredag, formiddag trakk hans talsperson, Thierry Solère, seg fra valgkampen. Et femtitalls medarbeidere har så langt trukket seg etter hans rasende tale onsdag, da han anklaget statsadvokatene og dommerne for å stå bak et «politisk drap», ikke bare på ham, men på president-valget i Frankrike og demokratiet også.

Etterhvert ser dette mer ut som et politisk sjølmord. Og blant de konservative er det mange som frykter at Fillon skal dra med seg partiet i et kollektivt politisk sjølmord. Det er sju uker til første valgomgang. Da kan for første gang i Republikkens historie de konservative bli utestengt fra andre valgomgang. Fillon er innkalt til avhør av justispolitiet 15. mars, og han blir da etter alt å dømme formelt siktet for misbruk av offentlige midler.

De konservative har ingen tid å miste. Men hva skal de gjøre? Fillon, som vant partiets nominasjonsvalg klart, lover å kjempe til siste slutt. Det har gått mer enn fem uker etter avsløringene om at han som senator ansatte kona og to barn som parlamentariske medarbeidere på statlig lønn, for arbeid som ingen har kunnet påvise. Avsløringene har nærmest lammet valgkampen hans. Riktignok ligger han støtt i meningsmålingene på 18 til 20 prosent oppslutning. Men Emmanuel Macron fra den politiske midten har gått forbi, og fremst ligger Marine Le Pen på ytre høyre, som helt uforstyrret kan seile videre i valgkampen mens hun godter seg over de konservatives uføre. Hun og hennes parti, Nasjonal Front (FN), er under etterforskning for flere forhold, men hun kan anklage rettsvesenet for å forfølge henne uten fare, fordi hennes velgere bryr seg ikke, og nå får hun hjelp av Fillon og hans trofaste!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag har noen trofaste tilhengere av Fillon tillyst en demonstrasjon på Trocadéro i Paris mot «dommernes statskupp». Det har fått mange i partiet til å løfte pekefingeren. Det er utenkelig for konservative å demonstrere mot rettsstaten, denslags overlates til Le Pen. «Er vår rolle å pipe ut dommerne og være utskytingsrampe for Marine Le Pen?» spør en hoderystende tillitsvalgt i LR overfor avisa Le Monde.

Republikanerne har ingen «Plan B», har mange av deres fremste ledere gjentatt. På et vis har de gått i egen felle. Nominasjonsvalget i partiet i november ble hyllet som en overveldende utøvelse av demokrati. Fillon vant overlegent, og seieren ga ham et sterkt politisk vern. Det skapte fred og ro i et stormfullt parti. Samtidig avviste millioner av velgere på høyresida flere håpefulle, som tidligere president Nicolas Sarkozy og tidligere statsminister Alain Juppé. Nå samler ikke Fillon partiet lenger, hans skaper ikke fred, men slagsmål. Likevel er det vanskelig fire måneder etter det demokratiske høydepunktet å hente fram de som partiet da avviste.

Det haster veldig med å finne opp en «Plan B». Det er alt annet enn lett. Å gjennomføre et politisk kupp i LR ved å avsette vinneren av primærvalget tar seg ikke ut. Men Fillon kan trolig tvinges til å trekke seg. Og hva så?

Det er Alain Juppé, ordføreren i Bordeaux, som de fleste har i tankene, han som tapte for Fillon i andre omgang av primærvalget. Men han vil ikke være noen «nødløsning», ikke være en «Plan B», har han gjort klart.

Ifølge hans nærmeste krets er ikke Juppé helt avvisende likevel. Han stiller bare klare vilkår for å påta seg oppdraget «i landets interesse». For det første må Fillon trekke seg og utpeke Juppé som hans foretrukne erstatter og dermed overføre legitimiteten fra primærvalget. Og så må alle fløyene i LR slutte opp om Juppé, noe flere av dem allerede har gjort.

Men dette faller tungt for Sarkozy, som tapte så sviende for Fillon, som han ser ned på, og som også ble slått av sin politiske motstander i partiet, Juppé. Juppé vil trekke partiet inn mot midten og stjele velgere fra Macron, Fillon er en gammeldags og mørkeblå konservativ, mens Sarkozy er det autoritære høyre som vil kjempe om velgerne til Le Pen.

Sarkozy misliker imidlertid å spille den nedverdigende rollen som garantist for Fillon som han gjør ved å hindre å la Juppé overta. «Vi er drittlei av å betale for usammenhengen til Fillon. Hvis han vil sprenge seg med en granat og ta med seg hele familien, så blir det uten oss», sier en fra kretsen rundt Sarkozy til Le Monde.

Flere tillitsvalgte i LR er redde for å legge landskapet mellom Nasjonal Front og Sosialistpartiet (PS) åpent for Macron og hans nye mellomparti. Analytikere spår borgerkrig og splittelse i LR dersom Fillon påfører de konservative et nederlag i president-valget, kanskje enda verre enn det som skjedde da Sarkozy tapte valget i 2012 mot nåværende president François Hollande. Både blant sosialistene og de konservative advarer høytstående tillitsvalgte mot å la Marine Le Pen seile uimotsagt inn i Elysée-palasset i vår.