Fortetting: Bergen har ingen planlagte miljøtiltak å møte befolkningsveksten med, skriver Randi E. Amundsen.
Foto: © Sindre Ellingsen / Samfoto
Fortetting: Bergen har ingen planlagte miljøtiltak å møte befolkningsveksten med, skriver Randi E. Amundsen. Foto: © Sindre Ellingsen / SamfotoVis mer

Politisk ideologi og byutvikling

Moderne byutvikling bør handle om å legge til rette for at mennesker kan leve kvalitative, gode og miljøvennlige liv innenfor byens grenser.

Meninger

For Bergen innebærer bærekraftig fortetting en omforming av byens bildominerte bystruktur til en bystruktur hvor mennesket er i fokus. Vi trenger byrom som er gode for mennesker å leve i. Fortetting handler ikke bare om at vi må bo tettere, vi må også gjøre omgivelsene til en viktig del av det å bo. En god byutvikling tar hensyn til at byens sosiale, kulturelle og fysiske bærekraft er i likevekt innenfor økologiske rammer. Økonomi er et virkemiddel, ikke et mål, i en slik utvikling.

FN forutsier at 70 prosent av jordens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Det vil si 6,7 milliarder mennesker, mot 3,5 i dag. Disse prognosene burde aktualisere alle sider ved bærekraftig byutvikling også i vår del av verden. I tiårene fremover vil vi i Norge erfare at befolkningsvekst, byutvikling, miljø og klimautfordringer er ulike sider av samme sak.

I Bergen har eksempelvis utfordringene tilknyttet helsefarlig byluft økt i takt med flere tiår med byspredning uten at problemet har blitt møtt med en effektiv og miljøvennlig infrastruktur. Byen har ikke bare dårligere kollektivtilbud enn andre store byer i Norge, den har heller ingen konkrete planer for varige og fremtidsrettede løsninger på dagens trafikale utfordringer - ingen planlagte miljøtiltak å møte befolkningsveksten med. Om byen fortjener den hyppig brukte benevnelsen «tilfeldighetenes by» er likevel heller tvilsomt, siden utviklingen i aller høyeste grad har vært politisk styrt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om inneværende Høyre-styrte byregjering, på overtid, la frem en samfunnsplan med mange gode intensjoner tidligere i år, er det likevel et tankekors at Høyre har to programposter hvor målet er å gjøre det enklere for utbyggerne. En av dem sier at utbyggerne skal møte en ja-holdning i møte med kommunen. Det problematiske med dette er at interessene til utbyggerne ikke nødvendigvis er sammenfallende med god byutvikling.

Eksempelvis øker verdien av tomteareal med økt utnyttelsesgrad i kombinasjon med attraktiv beliggenhet. Areal med lavere utnyttelsesgrad er økonomisk mindre interessant. Utbyggere ønsker ofte å bygge både tett og høyt av økonomiske årsaker. Samtidig vet vi at høye bygninger skaper store klimatiske ringvirkninger - som skygge og vindforsterkning. I Bergen, som ligger på 60 breddegrader nord, står solen lavt på himmelen, noe som krever at vi må være ekstra varsomme med nettopp høyhus.

For å skape gode by- og bomiljøer kreves det blant annet gode lysforhold både for boenheter og uteareal. Skal en ta hensyn til dette, krever høyhus overraskende mye areal når de bygges samlet. Lavere bygninger kan bygges tettere uten de samme ringvirkningene. Dette er hensyn som kan være helt avgjørende for et godt bo- og oppvekstmiljø, men som ikke nødvendigvis er det aller mest lønnsomme for utbygger.

Men der kommersielle interesser møter samfunnets langsiktige interesser, er det ikke tilfeldigheter, men derimot ideologisk politikk, som avgjør hvem som vinner frem. Der Bergens byregjering primært ønsker å tilpasse byutviklingen private aktørers behov, ønsker for eksempel Miljøpartiet De Grønne en politisk ledet, menneskelig byutvikling innenfor økologiske og bærekraftige rammer - i god dialog med både offentlige og private aktører.

Frem mot 2050 viser prognoser at Bergen vil ha en befolkningsøkning på oppimot 45%. Selv om byen fremdeles vil være en liten by i verdenssammenheng, er den like fullt en del av de globale utfordringene. Med sin bildominerte bystruktur fortsetter byen å gi sitt bidrag til klimagassutslipp. Bilister er fortsatt prioritert foran fotgjengere og syklister. Veibaner og parkeringsareal utgjør fortsatt en stor andel av byens bebygde areal. Bergens kollektivtransportnett er fortsatt utilstrekkelig og fører til fortsatt bilavhengighet for bergensere. Byen og regionen prioriterer fortsatt å utvide sin veikapasitet, selv om forskningen sier det fører til økt bilbruk. I tillegg har byen spredt seg utover produktive landbruksområder og til en viss grad spist seg inn i strandsonen. Kort sagt, Bergen er i økologisk ubalanse.

Når den overordnede samfunnsplanen for byen ble lagt frem på forsommeren i år, var det nitten år siden den sist var oppdatert. I praksis vil det si at byen har utviklet seg, under Høyres ledelse, med en utdatert plan. Når Høyre har ledet Bergen by gjennom tolv år uten behov for en oppdatert samfunnsplan, kan en undres over at den i hui og hast presenteres i valgåret 2015. Med Miljøpartiet De Grønne på vippen etter valget, skal vi sørge for at byrådet, uansett partitilhørighet, må oppfylle de gode intensjonene som bystyret nå har vedtatt.