Politisk kamp om jordskjelv-ofre

Islamistiske partier og militante grupper utnytter jordskjelvet i Sør-Asia i et politisk maktspill. Samtidig bidrar de også med betydelig nødhjelp til ofrene etter katastrofen.

EN PAKISTANSK politiker hevder at jordskjelvet kom som svar fra en Gud som er sint på sitt folk. «Gud tester vår tålmodighet og vår tro», skal Qazi Hussain Ahmed, leder for det radikale islamistiske partiet Jamaat-e-Islami ha sagt. «En av de viktigste årsakene til jordskjelvet er de feil vi har gjort som muslimer», fortsetter han. Islamistiske politiske partier og militante grupper har ikke bare søkt å utnytte jordskjelvet på denne måten, men har også bidratt med betydelig nødhjelp til de jordskjelvrammede. I denne katastrofen som FN-koordinator Jan Egeland har kalt FNs verste logistiske mareritt, står vi nå i fare for at radikale grupper med fotfeste i området kommer ut som vinnerne. Det er over en måned siden det tragiske jordskjelvet rammet Sør-Asia. Tall fra FN viser i overkant av 86 000 døde, mens antall husløse er beregnet til over 3 millioner i det nordvestlige Pakistan og det Pakistan-kontrollerte Kashmir. Elementære strukturer har falt sammen. Alle kjemper nå mot vinterkulden som har slått inn for fullt.

DET INTERNASJONALE samfunnet gjør langt på vei en god innsats. Ifølge FN er dette en kamp mot tiden. For både de pakistanske myndighetene og det internasjonale samfunnet blir det viktig å nå frem med flere hjelpesendinger så raskt som mulig. Samtidig må det til en langsiktig tilstedeværelse og en betydelig gjenoppbyggingsinnsats. Mens FN ber det internasjonale samfunnet om å holde det de har lovet, sender nestkommanderende i al-Qaida, al-Zawahiri, ut en oppfordring til muslimer om å gi til de jordskjelvrammede. I et video-opptak sendt på TV-stasjonen al-Jazeera oppfordres muslimer til å hjelpe de pakistanske ofrene «til tross for President Musharrafs forbindelser til USA». Området som ble hardest rammet av det kraftige jordskjelvet er også tilholdssted for en rekke militante grupper. Disse har vært lydhøre til al-Zawaharis oppfordring, og var blant de første som kom med forsyninger og hjelp. Befolkningen har rost dem for at de var der når det trengtes som mest. Spørsmålet mange stiller seg er; hvor var det militære og hvor var myndighetene? Og hvorfor, spør islamistiske ledere i Pakistan seg, er responsen fra det internasjonale samfunnet så mye svakere enn den var etter tsunamien? I deres øyne er dette en dobbeltmoral som fort kan skape grobunn for mer radikalisme.

ISLAMISTISKE politiske partier som Jamaat-e-Islami, et opposisjonsparti i Parlamentet, har organisert en stor innsats for de jordskjelvrammede. Det er ikke noe nytt - eller nødvendigvis alarmerende i dette. I Pakistan - som andre steder i den muslimske verden - har islamske foreninger og organisasjoner alltid benyttet seg av et utbredt velferdsnettverk for å hjelpe de som myndighetene ikke når. Dette inkluderer et nettverk av skoler, barnehjem og andre velferdstilbud, og fremstår som et viktig sikkerhetsnettverk, men også en strategi for å oppnå politisk makt. Militante grupper som Lashkar-e-Tayyiba og Jaish-e-Mohammed, bannlyste av den pakistanske regjeringen, skal også være aktive med humanitær innsats i de jordskjelvrammede områdene. De tilbyr husrom, og planlegger for fullt gjenoppbyggingen av moskeer og skoler. Jaish-e-Mohammeds medlemmer tråkker rundt med esler for å nå frem til de mest avsidesliggende strøkene med vann, mat og medisiner. Store suppekjøkken drives av Hizb-ul-Mujahideen, og en rekke illegale grupper samler også inn penger i flere pakistanske storbyer til inntekt for jordskjelvofrene. Gruppen Jamaat-ud-Dawa, en av de største jihadistiske gruppene i Pakistan, har i også tilbudt barn som er blitt foreldreløse som følge av jordskjelvet «en vei ut av elendigheten gjennom en religiøs utdanning». Utdanning vil bli en utfordring i et land som allerede har et svakt utdanningstilbud. Lokale hjelpeorganisasjoner i området ser at unge barn blir plukket opp, og dessverre viser historien at disse gruppene er meget aktive i nettopp å rekruttere barn. Faren er at i mangel på alternativ fremstår de militante gruppene som løsningen. President Musharraf har innrømmet at de islamistiske partiene, inkludert de mest radikale gruppene, har utnyttet det faktum at myndighetene har sviktet i å nå frem med hjelp til de værst stilte. Overfor CNN innrømmet han at pakistanske myndigheter vil være forsiktig med å hindre noen i å hjelpe: «Alle er motivert til å hjelpe ofrene. Jeg kan ikke stoppe noen». De militante gruppene har også blitt rammet. Indiske myndigheter hevder at så mange som 3000 militante islamister kan ha mistet livet i jordskjelvet. Den islamske revolusjonsgruppen, Islami Inqilabi Mahaz, som har tatt på seg ansvaret for bombeangrepene i New Delhi 30. oktober, har uttalt at deres aksjoner var ment å skulle vise omverdenen at de fortsatt er på banen på tross av store tap. Gruppen er tilknyttet den bannlyste gruppen Lashkar-e-Tayyiba, som i sin tur har forbindelser til al-Qaida.

DE SISTE ÅRENE har vi sett en merkbar tilnærming mellom India og Pakistan, og en rekke tillitsskapende tiltak har ført landene nærmere hverandre. Jordskjelvet kunne vært en mulighet til å bedre forholdet ytterligere. Sympatierkæringer kom fra begge hold, men samtidig ble det også klart hvor politisk sensitivt og dypt konflikten lå hos de to landene. Å godta bruk av indiske militære mannskaper i hjelpearbeidet var umulig for mange i den pakistanske ledelsen. Dette avslaget var for mange et bevis på at Pakistan kun er interessert i territoriet Kashmir, ikke dets folk. Vestlige troppers tilstedeværelse har også provosert frem sinte reaksjoner. Islamister har beskyldt Musharraf for å ofre nasjonale hensyn ved å invitere utenlandske tropper inn i landet. NATO-soldater er her for å plante flagg og markere territorium, hevder den konservative avisen Daily Nawai Waqt. Flere politiske partier har vært helt klar i sin protest mot at NATO-tropper er med i hjelpearbeidet.

OBSERVATØRER HEVDER hevder likevel at dette er en gyllen mulighet for USA og Vesten å forbedre sitt rykte i «den muslimske gata», på samme måte som amerikansk bistand til Indonesia etter tsunamien førte til en merkbar forandring i den indonesiske befolkningens holdning til Vesten. Den tidligere amerikanske utenriksministeren Madeleine Albright er en av de som nylig uttalte at bistand til Pakistan vil kunne forandre en befolkning som er sterkt skeptisk til USAs utenrikspolitikk.Dette er derfor ikke bare en kamp mot naturkreftene, men også en politisk kamp der partene utnytter menneskelig lidelser til egen fordel. Dette er også en grunn til at det nå haster å hjelpe de rammede.