Politisk kollaps på nettet

Som et engasjert menneske er jeg skuffet over samtlige politiske partiers evne til nytenkning og orientering i et nytt mediesamfunn.

Alle sa at 2007-valget kom til å bli gjennombruddet for norske politiske partiers bruk av internett som arena. Det vi var vitne til i lokalvalget denne høsten har vært uhyre tynn suppe.

2007 var året da de norske politiske partiene skulle begynne å kommunisere med velgerne på nett. En lokalvalgkamp byr på uendelige muligheter til å engasjere hver enkelt velger til dialog.

En drøm for ivrige politikere

Internett er perfekt for å skape individuelle relasjoner og bygge opp hver enkelt velgers engasjement. Ikke bare er nettavisene Norges viktigste nyhetsmedier for tiden, her kan også et parti komme i kontakt med enkeltvelgere gjennom blogger, diskusjonsforum, ulike typer avstemminger, videoblogger, abonnementstjenester, nyhetstipstjenester og ulike typer nyhetsfeeds.

Alt dette i tillegg til det store potensialet som ligger i tradisjonelle nyhetsinnslag og annen innholdsproduksjon på nett, samt de stadig viktigere diskusjonsforumene etter hver enkelt nyhetsartikkel.

Alt dette er som en drøm for ivrige politikere med kontaktbehov. Til tross for potensialet har resultatet likevel vært gjennomgående dårlig. Etter min mening er det kanskje bare Ap og Venstre som kan få middels minus etter noen tilnærmet hederlige forsøk.

I tillegg har en rekke lokalpolitikere prøvd seg med mer eller mindre ubehjelpelige men likevel fremoverlente eksperimenter. De som tross alt har gjort et forsøk, har stort sett har høstet latterliggjøring og kritikk.

USA i front

MANGLER KOMPETANSE: - Etter min mening grenser det til direkte feilvurdering at Ap for eksempel prioriterer Dagsrevyen høyest for alle nyhetssaker den siste uken før valget, skriver Isabella Alveberg.
MANGLER KOMPETANSE: - Etter min mening grenser det til direkte feilvurdering at Ap for eksempel prioriterer Dagsrevyen høyest for alle nyhetssaker den siste uken før valget, skriver Isabella Alveberg. Vis mer

Burde ha skjønt det: Det holder ikke å si at dette ikke er relevant i politikk. Nå kan vel ikke alltid norske partier lære så mye matnyttig i andre land, men ved å se litt på noen av presidentkampanjene i blant annet USA og Frankrike kunne norske partier ha plukket opp noen tips om hvordan de engasjerer velgere på nett.

I USA sitter de demokratiske kandidatene og svarer på uredigerte spørsmål fra YouTube. I Frankrike bygget både Sarkozy og Royal opp effektive og velsmurte kampanjemaskiner på internett, med et enormt engasjement som resultat.

Også i Norge: Det holder ikke å si at dette ikke gjelder Norge, at vi ikke har kompetansen her eller at våre velgere er annerledes. Norske velgere er i høy grad sofistikerte deltakere i nettsamfunnet. Over en million nordmenn har en eller annen form for blogg eller space. Color Line, som i disse dager ruller i gang sin kampanje for nye Color Magic, vil etter alt å dømme med sin ene nettbaserte kampanje for den nye båten skape mer engasjement og tiltrekke seg flere \'velgere\' enn samtlige norske partier har gjort gjennom hele valgkampen. Jeg kan også minne om at over 200.000 nordmenn avga stemme i pizzavalget i 2005…

Norske velgere roper etter mer engasjement på nettet fra partiene, og vi har kompetansen både i kreative miljøer og i nettmiljøer. Men finnes kompetansen i de politiske partiene

Velgermasser på vandring

Avgjørende betydning: Det holder heller ikke å si at det ikke er viktig nok. I Norge er vi nå i en situasjon der det er like før \'massemediene\' ikke finnes lenger. TV-tallene stuper, spesielt i de viktige unge alderssegmentene der velgermassen er mest på vandring. Det finnes ingen medier der man kan nå \'hele folket\' lenger. På reklamespråket heter dette \'dekningsmedium\', det mediet som dekker \'hele\' målgruppen.

Faktum er at Norge akkurat nå er i ferd med å miste sitt eneste dekningsmedium; TV. Det vil ta litt tid før vi får et nytt, selv om de største nettmediene våre, VGNett og MSN, allerede har like høye seertall som de største TV-programmene. Annonsørene har oppdaget dette forlengst, og er i ferd med å rømme TV til fordel for nettet. Når annonsørene har skjønt hvor de treffer kundene sine, burde vel norske partistrateger forstå hvor de kan treffe velgerne? Følger ikke partikontorene med i det norske mediebildet utover Akersgata?

Feilvurdering

De norske politiske partiene har brukt gamle marketingmodeller med enveis kommunikasjon, i stedet for å åpne opp kommunikasjonslinjene og invitere til dialog med velgerne. Der de kunne ka skapt relasjoner til enkeltpersoner, har de i stedet messet frem gammeldagse massemediale mantra om ”skole/helse/gamle” i absolutt alle kanaler.

Politisk kollaps på nettet

Etter min mening grenser det til direkte feilvurdering at Ap for eksempel prioriterer Dagsrevyen høyest for alle nyhetssaker den siste uken før valget, i så stor grad at statssekretær Torbjørn Gievær Eriksen på SMK måtte true TVNorge med sakstørke hvis de sendte en sak som Dagsrevyen hadde fått eksklusivt.

Ved å prioritere på den måten treffer ikke Ap potensielt nye velgere. De kommuniserer i en kanal der målgruppen primært er gamle venner og såkalte valgeksperter i de gamle mediene.

Skuffet

Som et engasjert menneske er jeg skuffet over samtlige politiske partiers evne til nytenkning og orientering i et nytt mediesamfunn. Jeg har sett en gammeldags valgkamp i et samfunn der den offentlige samtalen i stor grad er i ferd med å flyttes over på nettet.

Samtlige partier burde ha benyttet tradisjonelle og utradisjonelle kanaler på nettet mye mer enn de har gjort. Potensialet er faktisk størst i en lokalvalgkamp, der mulighetene for å skape interaksjon, debatt og engasjere velgere på det hver og en er opptatt av er aller viktigst.

Dette var de tapte muligheters valgkamp, men kanskje det er lov å håper på spenstigere saker om 2 år?