KRIM-VINNER. Svenske Camilla Grebe er god på vær og vind og folk og føre i sine treffsikre beskrivelser, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Viktor Fremling
KRIM-VINNER. Svenske Camilla Grebe er god på vær og vind og folk og føre i sine treffsikre beskrivelser, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Viktor FremlingVis mer

Anmeldelse: Camilla Grebe - «Husdyret»

Politisk korrekt i de svenske skoger

Leseren blir ikke rådet til å stemme på Sverigedemokratene i Camilla Grebes nye krim.

Handlingen i Camilla Grebes nye krim «Husdyret», utspiller seg i sin helhet på det vesle tettstedet Ormberg i Sverige. Her har man noen år tidligere funnet restene av en liten jentunge, men saken har vært lagt på is.

Ingen vet helt hva som har skjedd, og det har så langt ikke vært mulig å finne barnets identitet. Men nå skal en gruppe etterforskere fra hovedstaden gå løs på saken på ny.

Utlånt fra politikammeret i Katrineholm er dessuten bokas hovedperson Malin. Hun er født og oppvokst i Ormberg, og mye tyder på at det kan lønne seg å ha med en etterforsker med lokalkjennskap.

Bokas andre hovedperson er tenåringen Jake. En ung gutt med et litt kinkig problem. Romanens kapitler er en veksling mellom Malin og Jakes tanker og betraktninger rundt noen dagers drama på den svenske landsbygda. Et greit og velkjent grep.

Usannsynlig

Jeg er dessuten en svoren tilhenger av nordisk krim som utspiller seg langt utenfor byene. Og Grebe er god på vær og vind og folk og føre. Her er treffsikre beskrivelser av personer og påkledninger, av interiør og lukter og lyder. Dessuten skal forfatteren ha et stort pluss fordi hun våger å begrense kretsen av mistenkte helt fra starten av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leseren vet at den skyldige er å finne i en bitte liten gruppe mennesker langs en øde vei som fører over jordene og gjennom skogen. Dessuten tar saken en overraskende vending allerede i første kapittel. Den ene av etterforskerne er søkk borte. Og kollegaen hans påtreffes midt på natta helt i ørska, og uten sko.

Sistnevnte er Hanne, som er adferdsviter med spesialkompetanse på profilering. Dessverre for bokas troverdighet er hun dessuten så senil at hun verken gjenkjenner seg selv i speilet, eller sine medarbeidere fra den ene dagen til den neste. Slikt blir så tøysete at man nesten skulle ønske seg at forfatteren gjorde som i gamle dager: Lot etterforskeren ha et solid alkoholproblem.

Dagbok
For å holde orden på tilværelsen fører hun derfor ei dagbok der hun nedtegner alt som skjer. Denne dagboka får en avgjørende betydning når den havner hos unggutten Jake. Særlig fordi han velger å lese teksten (som neppe tar mer enn et kvarter å komme igjennom) i akkurat passe korte stykker, slik at spenningskurven holdes ved like hele tiden. Dette gir boka en stygg slagside av ren konstruksjon.

Men når politikvinnen Malin i tillegg gir seg til å ha kritiske tanker om svensk asylpolitikk, vet man at her er det noe som ikke stemmer. Det er nemlig ikke slik nordisk krim er i 2018. Og ganske riktig. Her er vi inne på en av plottets glødende nervetråder.

For å være helt sikker på at leserne ikke skal tro at forfatteren stemmer på Sverigedemokratene, gir Grebe oss alt inn med teskjeer mot slutten. Og for å være enda sikrere på at selv de mest tungnemme skal få det med seg, skriver hun et eget etterord der hun gir oss det inn med toppede skjeer enda en gang. Ja, ja. Det er helt sikkert godt ment. Og snart er det valg i Sverige.

.