Politisk kritikk med tvilsom legitimitet

KVINNEKONVENSJONEN: Regjeringen har lagt fram sin handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeid. Anne Hellum ser i Dagbladet 8. mars 2007 med rette handlingsplanen som et utenrikspolitisk løft og en betimelig prioritering fra regjeringen. Samtidig later hun til å mene at handlingsplanens troverdighet blir påvirket av hvordan Norge har inkorporert FNs kvinnekonvensjon.

DE FLESTE stater - medregnet våre partnere i utviklingssamarbeid - har ratifisert kvinnekonvensjonen. Det kan variere fra stat til stat på hvilken måte de rettigheter og krav som følger av konvensjonen, kommer til uttrykk i landets rett. Når et land har sluttet seg til konvensjonen, må landet rent faktisk oppfylle de krav konvensjonen setter. Men konvensjonen selv stiller ikke krav om hvilken rettslig stilling konvensjonen skal ha i intern rett. En eventuell kritikk fra Kvinnediskrimineringskomiteens side for at Norge bare har inkorporert konvensjonen i likestillingsloven og ikke i menneskerettsloven, vil derfor være nokså forfeilet. Det er desto vanskeligere å se at komiteen vil ha noen grunn til å fremme en slik kritikk dersom den bidrar til å svekke gjennomføringen av handlingsplanen og dermed kvinners stilling i den tredje verden.

REGJERINGSPARTIENE har i Soria Moria-erklæringen tatt til orde for å ta kvinnekonvensjonen opp i menneskerettsloven i stedet for i diskrimineringsloven. Det samme spørsmålet kan melde seg for andre konvensjoner, som FNs rasediskrimineringskonvensjon og torturkonvensjon. Regjeringen vil derfor drøfte disse spørsmålene under ett i vår, og samtidig ha for øye de konsekvensene det har for den norske rettsordningen generelt om flere konvensjoner - ofte med bestemmelser som favner vidt og upresist - gjennom menneskerettsloven blir gitt en særstilling med forrang foran andre lover.