FOR ELLER MOT sexkjøpsloven. Dét er spørsmålet. Hvis man er opptatt av verdisignaler og egen magefølelse. Men sexkjøpsloven har ikke hatt store konsekvenser. Det har derimot håndhevingen av hallik- og menneskehandelsparagrafene, som ligner ren forfølgelse av svake og stigmatiserte kvinner. Selv om mange skulle ønske det, er det politisk umulig å kriminalisere utenlandske prostituerte, men det trengs heller ikke. Politiet gjør jobben. Og politikere lar det skje, mens de taler varmt om å hjelpe prostitusjonens ofre.

Så har de kanskje en annen agenda. Prostitusjonslover er ikke til for å bekjempe menneskehandel, men omvendt: Menneskehandel - et alvorlig, men begrenset fenomen - er blåst ut av alle proporsjoner for å bekjempe prostitusjon.

HØR BARE: «Prostitusjon er vår tids slaveri.» «Prostitusjon gjør mennesker til vare.» «Prostitusjon er kjøp av kvinner.» Tar ordboka feil? Er ikke prostitusjon kjøp og salg av seksuelle tjenester? Mener man dette på alvor, er både forskning og etterforskning overflødig. Menneskehandel finner sted i selve definisjonen.

Refrenget har også en mildere versjon: «De aller fleste som selger sex, gjør det ikke frivillig.» Men hva er det synsere, aktivister og folkevalgte vet, som erfarne forskere ikke vet? Skal vi høre mer på debattanter med klare politiske interesser enn uavhengige vitenskapsfolk? Ved en internasjonal konferanse i Roskilde i fjor, var migrasjonsforskere samstemte: Utenlandske sexarbeidere er sjelden tvunget eller lurt inn i prostitusjon. De har bevisst valgt sexarbeid i rike og trygge land, fordi alternativene er verre der de kommer fra. Således ligner de andre immigranter: Alle drømmer om et bedre liv, tjener (relativt sett) gode penger, og hjelper sine fattige familier i hjemlandet.