VESTKANTTROLL: Politikerne slipper billig når Mimir Kristjansson prøver å harselere med dem. Det svir mer når satiren ligger tettere opp til virkeligheten.
VESTKANTTROLL: Politikerne slipper billig når Mimir Kristjansson prøver å harselere med dem. Det svir mer når satiren ligger tettere opp til virkeligheten.Vis mer

Politisk satire er blitt lettere med Trump

Mann datt i Pollen under Arendalsuka. Gjett hvem.

Kommentar

I røverromanen Vestkanttroll havner investoren Øystein Stray Spetalen i Pollen etter å ha blitt nektet adgang til Bellona-båten. En levende gjest gikk samme vei under Arendalsuka i fjor, men ellers er satiren i Mimir Kristjanssons ferske bok fra politikken et drøyt stykke fra norsk virkelighet.

Skjønt, ikke alle tror meg på det.

Amerikanere kan tilgis for at de i sosiale medier stadig vekk deler Trump-satire i god tro. Det er vanskelig å skille mannen fra parodien.

Amerikanerne har dessuten en iboende hang til konspirasjoner. Dermed er det for mange blitt en sannhet at Bill og Hillary bokstavelig har gått over lik til Det hvite hus. De er Frank og Claire.

Nordmenn er mer nøkterne. De ser ennå ikke mørkets fyrster på høylys dag. Men også her spres fantasifulle teorier om politikere i sosiale medier; om hemmelige verdensomspennende maktnettverk, om korrupsjon, intriger og utroskap. Politikerne lever spennende liv i folks hoder.

Og mest spennende av alle, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, hvem hadde trodd det? Tidligere stortrommespiller og grå eminense på statsministerens kontor, nå sjefen for norsk oljelobby. I Kristjanssons bok er han erkeskurken, den som trekker i trådene og gjør et grønt skifte umulig. Det er han i mange andres bok også. I virkeligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det ikke så veldig hemmelig hva Schjøtten driver med. Hans agenda står stemplet i panna med powerpoint hvor han enn går: Drill, baby, drill. Men i boka fremstår han som et symbol på krefter som fører til at politikerne sier en ting og gjør noe annet. Jeg får mistanke om at han på fritiden drikker blod fra kyllinger ved midnatt når han ikke venter på flytoget.

Det kryr av slike påvirkere i Arendal denne uka. De nøyer seg ikke med møter på bakrommet, men arrangerer debatter og sosial mingling i tilforlatelig åpenhet. Påvirkning er en vekstbransje. First House er blitt alminnelig; journalistikk ualminnelig.

Og likevel er det vi som får kjeft. Folk må omstille seg.

I Vestkanttroll er ingen den de gir seg ut for å være. Dermed slipper politikerne billig. Slem satire er å ta politikerne for hvem og hva de er.

Eller som Newyorkers Andy Borowitz skrev forleden: Trump kritiserer pressen for å sitere ham korrekt.

I sosiale medier ble saken delt som om det var noe Trump faktisk hadde sagt. Noen hevder at Trump dermed har gjort satire umulig. Jeg vil hevde det motsatte. Dette er virkelig satire.

Men hvis dere lurer på hvem som havnet i Pollen i fjor, kan jeg ikke hjelpe. Selv ble jeg reddet av Sveinung Rotevatn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook