SNUOPERASJON: Jonas Gahr Støre og Ap må gjennom en snuoperasjon. Foto: NTB Scanpix
SNUOPERASJON: Jonas Gahr Støre og Ap må gjennom en snuoperasjon. Foto: NTB ScanpixVis mer

Politisk snøblindhet om egen situasjon er ikke noen god start på en snuoperasjon

Arbeiderbevegelsen må begynne med sin egen modernisering.

Meninger

I går feiret arbeiderbevegelsen 1. mai, den internasjonale kampdagen. Det skjedde ikke i en posisjon preget av styrke eller framgang. Riktignok har venstresiden (SV og Rødt) nokså gode dager. Det skyldes først og fremst en bred politisk trend preget av en polarisering som styrker ytterfløyene. De to tunge delene av arbeiderbevegelsen sliter derimot tungt. Arbeiderpartiet synes frosset fast på lave nivåer på meningsmålingene. LO er i en lang nedadgående spiral med svikt i medlemstallet. Ingen taler, paroler, flagg eller faner på 1.mai kan dekke over denne tilstanden.

Over nesten hele Europa sliter sosialdemokratiet tungt. Her hjemme tapte Ap det siste stortingsvalget så det sang. For noen dager siden fikk partiet en oppslutning på 23,2 på Ipsos’ partimåling i Dagbladet. Det er det laveste tallet denne målingen har vist for Ap på femten år. Det er politikken og partiet som ikke får sterkere tillit. Også for LO handler det om en seig negativ utvikling. Antall fagorganiserte synker og det svekker LOs innflytelse. Fra 1992 til i dag har prosenten av organiserte arbeidstakere sunket fra 57 prosent til under 50 prosent. Nye strukturer i arbeidslivet, bl.a. mer deltid og franchise, medvirker til dette.

I et intervju med VG 1. mai benekter Ap-leder Jonas Gahr Støre blankt at det er noen krise. Han sier: «Nei, sosialdemokratiet er ikke i krise i landet vårt. Jeg vil si tvert imot». For å få velgerne tilbake vil han føre en «tydelig politikk som svarer på utfordringene folk har i sin hverdag, i nærmiljøet og på jobb».

En slik politisk snøblindhet om egen situasjon er ikke noen god start på en snuoperasjon. Å legge vekt på at politikken må ha nærhet til folks hverdag, er en analyse av aller enkleste slag. Den må fylles med konkrete og relevante reformer om den skal bety noe. Det innholdet er foreløpig alt for tynt til å gjøre noen forskjell.

En mer realistisk tilnærming vil være å innrømme at politikkens forutsetninger er grunnleggende endret. Det handler bl.a. om svekkede demokratiske institusjoner, globalisering, markedets dominans på stadig nye områder, robotisering og digitalisering, økonomisk usikkerhet, migrasjon og svekket personvern. Disse utfordringene krever dyptgående reformer. Det er avgjørende at det politiske sentrum - der Ap er tyngste aktør - går foran og ikke overlater arenaen til høyrekreftene. Da må arbeiderbevegelsen begynne med sin egen modernisering.