Politisk teater

LONDON (Dagbladet): På scenen to svarte menn i korte kakibukser. De mimer, de hogger stein, de skyver trillebårene. De stønner og svetter under lyskasterne, men sier ingenting. De er på fangeøya Robben Island hvor Nelson Mandela ble holdt i 18 år. Først når de er tilbake i cella, snakker de.

  • Det er historisk sus over stykket «The Island», som vises denne måneden på nasjonalteaterets Lyttelton-scene i London. Jeg så det første gang i 1974. De to skuespillerne og medforfatterne John Kani og Winston Ntshona hadde flyktet og tatt med manuskriptet som de skrev sammen med Athol Fugard.

Stykket måtte smugles ut av Sør-Afrika for å bli vist. Det ble oppført på Royal Court. Denne måneden spiller de det på nytt på nasjonalteaterets Lyttelton-scene. Det gjør fortsatt like dypt inntrykk, fordi det handler om politiske fanger i fangehull verden over, og hva de må gjennomgå. Meningsløst straffarbeid og mishandling.

  • I «The Island» forbereder de to fangene et stykke om Antigone, hvor den greske heltinnen angriper staten som undertrykker folket. Samtidig får John vite at han skal slippes ut om tre måneder, mens hans venn Winston må sitte der på livstid. Dette skaper friksjon mellom de to vennene. Hvorfor skal den ene slippes ut?

Stykket avsluttes med et angrep på en stat som lar sine frittalende mennesker råtne bort i forferdelige straffekolonier og fangehull.

De to skuespillerne, som nå har ledende stillinger i sørafrikansk kulturliv, spiller så intenst teater at man følger hver bevegelse, hver replikk.

  • De er representanter for den frie tanke, det frie ord. Dette er politisk teater og godt teater. De avslører humbugen i apartheidsystemet og alle totalitære regimer. Stykket minner oss om at det ikke er mange år siden konservative kalte Nelson Mandela en terrorist.

På London-teaterne går det for tida mange forestillinger, som er verd å ta med hvis man besøker byen. Blant de beste er Alan Bennetts «The Lady in the Van» med Maggie Smith som kvinnen som bodde i Bennetts hage i 15 år. Stykket er fullt av humor - det samme gjelder Alan Platers «Peggy for You» med Maureen Lipman i hovedrollen som den legendariske bokagenten Margaret Ramsay. Latteren runger når hun forteller om sine opplevelser og seksuelle forhold til de mange håpefulle forfatterne.

  • Abba-musikalen «Mamma Mia» har nå etablert seg som en av de mest solide «pengemaskinene» på London-teaterne. Den skal spilles i minst et år til. Billetter selges helt fram til mars 2001.

Noen av favorittene til årets teaterpriser spilles fortsatt, for eksempel Tom Stoppards skuespill «The Real Thing». Stephen Dillane og Jennifer Ehle fikk strålende kritikk og skal til Broadway med stykket til våren. Maxim Gorkijs stykke «Summerfolk» er en annen favoritt til teaterpriser og verd å se på nasjonalteateret.