Regjeringen anker ikke dommen fra Den europeiske
menneskerettighets- domstolen (EMD), men opprettholder forbudet mot
politisk TV-reklame. Samtidig skal små partier få NRK-dekning.
—
Vi har kommet fram til en løsning hvor også de små partiene får
redaksjonell dekning i valgsendingene. Det gjøres ved at NRK-plakaten
endres slik at dette blir ivaretatt. Vi mener dette tilfredsstiller
kravet fra EMD om at små partier skal slippe til i valgkampen, uten at
vi må åpne opp for tv-reklame, sier kultur- og kirkeminister Trond
Giske (Ap).
(NTB)
Striden om politisk tv-reklame
* Kringkastingsloven forbyr reklame for livssyn
eller politiske budskap på fjernsyn, et forbud som opprinnelig ble
lansert i 1984 i en offentlig utredning om kringkastingsreklame.
*
Etter at TV 2 våren 1995 viste en film fra Akademikernes
Fellesorganisasjon, kom debatten om politisk TV-reklame i gang for
alvor.
* Motstanderne av forbudet mener det
strider mot Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet og
Menneskerettighetskonvensjonens paragraf 10.
*
Tilhengerne mener forbudet tjener ytringsfriheten siden de anser TV som
et sterkere medium enn andre og at ikke alle vil ha råd til TV-reklame.
* TV 2 viste både i 1997 og 1999 reklamefilmer for Fremskrittspartiet, for å utfordre forbudet.
*
Under lokalvalget 2003 viste TV Vest tre korte reklamesnutter for
Rogaland Pensjonistparti, mens TV 2 viste en ny reklamefilm for
Fremskrittspartiet. Begge ble ilagt bot av Medietilsynet, en bot TV
Vest nektet å betale.
* TV 2 valgte å betale
boten, blant annet fordi det lå an til at forbudet sto for fall
politisk. Men i 2006 satte den rødgrønne regjeringen foten ned for et
lovforslag fra Bondevik II-regjeringen som åpnet for politisk
TV-reklame.
* TV Vest tapte sine påfølgende
rettssaker etter å ha anket helt til Høyesterett. I 2005 anket
TV-kanalen saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i
Strasbourg, som valgte å prøve forbudet opp mot ytringsfriheten.
* Saken ble behandlet i åpen rett i Strasbourg torsdag 26. juli i fjor, og 11. desember 2008 fikk TV Vest medhold i saken.
*
Regjeringen hadde tre måneder på å bestemme seg for å be om at saken
tas opp til behandling i plenum av alle de 17 dommerne i Strasbourg,
noe det er anledning til i særlig prinsipielle saker. 11. mars ble det
kjent at regjeringen ikke tar saken videre.
* Avgjørelsen vil trolig få betydning for lignende forbud i Storbritannia og Irland.
